31. juli 2015

Gamlebyen i Benidorm

eller El Casco Antigua de Benidorm som det heter på spansk, er området jeg liker best i denne turistmaskinen av en by.

Gamlebyen kjennetegnes av hvite bygninger, trivelige trange gågater og bakgater. Gatene som omkranser gamlebyen er de mest populære handlegatene i Benidorm, men man finner også trivelige handlegater i gamlebyen. Før man kommer inn i gamlebyen ser man spor av renovering.


Jeg elsker å gå alene rundt i disse trange smugene på dagtid. På kveldstid vil jeg helst ha trygt følge.





Jeg elsker dette strøket og de smale gatene hvor tapasbarene ligger på rekke og rad. Sist vinter hadde jeg en minnerik kveld med tapas på Pintxos Aurrera og vet at jeg må tilbake dit. Bildet viser vel at jeg er storfornøyd, både med mat og omgivelsene. Restaurante La Cava Aragonesa er også vel verdt et besøk. De serverer utmerket tapas i tillegg til vanlig a la carte. Jeg må også besøke La Pilara igjen. Skulle spise lunsj på La Pilara en dag i mars, men ute var det for kaldt og inne var det ikke en ledig stol. Det hadde blitt et langt blogginnlegg om jeg skulle nevne alle tapasbarene i Benidorm, så jeg tror dette får holde. Utvalget med restauranter er rikelig og du trenger ikke lete lenge etter et sted å stille sulten.


Tema med variasjoner...
Inn i mellom husene finnes det også noen grønne lunger.


Kirken San Jaime y Santa Ana ligger på toppen av åsen Canfali, som skiller strendene Levante og Poniente. Kirken ble oppført mellom 1740 og 1790 og er byens eldste kirke. Byggingen kom i gang etter funnet av jomfruen, la Virgen del Sufragio, som i dag er Benidorms skytshelgen.


Bildene under her ble tatt i mars, like etter San José (St. Josefsdag). I en bue rundt kirkedøren var det nydelig pyntet med blomster.

Det er den 19. mars man feirer El día de San José som er høytidsdag i Valenciaregionen. Dagen er til ære for Josef av Nasaret, som ifølge bibelen var Jomfru Marias ektemann og Jesus adoptivfar. Det fortelles jo at Josef var tømrer av yrke og han er derfor snekkernes skytshelgen. 

 
På kirkeveggen finner vi apostelen Jakob, Benidorms beskytter. Det lille pilegrimsskiltet forteller om pilegrimsveien mot Santiago de Compostela. Denne gamle pilegrimsvegen (Camino de Santiago del Sureste) ble nyåpnet i mai 2010. Det er 1.140 km fra Benidorm til Santiago de Compostela.


Ved kirken ser man også spor fra den gamle festningen.


Foran kirken, og med utsikt til havet, er det også en rekke restauranter. Vær oppmerksom på at
gatemusikanter er strategisk plassert på denne plassen og man får underholdning om man vil eller ei. Jeg var så heldig at de pakket sammen panfløytene sine i det jeg kom for å ta meg en kaffe. Forresten den dyreste kaffe jeg noengang har drukket i Spania! €2,75 for en café con leche (kaffe med melk) er vel i drøyeste laget, selv i en turistfelle?

 
Vi er på toppen av gamlebyen. På Placa del Castell, hvor det tidligere lå et festningsverk.


Det finnes levninger fra både iberiske og romerske bosetninger i Benidormområdet. Senere har maurerne vært etablert der. Navnet Benidorm dukker opp for første gang rundt 1245. Det er imidlertid føydalherren admiral Bernardo de Sarriá som regnes for å ha grunnlagt landsbyen da han den 8. mai 1325 utstedte det første "Carta Puebla" – et dokument de kongelige, føydalherrer og adelsmenn kunne utstede for å oppnå privilegier blant befolkningen i et geografisk avgrenset område.

De Sarriá bygde en festning og oppførte en mindre tettbebyggelse da han løsrev Benidorm fra baroniet Polop. Utgangspunktet var et forsøk på å danne en landsby bestående eksklusivt av kristne innbyggere i frykt for at områdets maurere skulle forene seg med de muslimske herskerne i Granada, som ennå ikke var gjenerobret. Noen år senere ble Benidorm underlagt grevene av Denia, deretter overtok kongehuset, som på grunn av økonomiske vansker til slutt solgte området til adelsmannen Ruy Díaz de Mendoza.

I 1410 ble Benidorm utsatt for et større berbersk piratangrep som ødela både festningen og det meste av den øvrige bebyggelsen. I 1448 kom et nytt angrep som resulterte i at nesten hele befolkningen ble tatt til fange og ført bort som slaver. I løpet av 1500-tallet ble den i praksis innbyggerløse landsbyen atter underlagt baroniet Polop.

Gjenoppbygningen av festningen og konstruksjonen av en akvedukt som kunne bringe ferskvann fra innlandet, la grunnlag for at befolkningen igjen kunne begynne å vokse mot slutten av 1600-tallet. I 1701 utstedte en gruppe adelsmenn en ny "Carta Puebla", og Benidorm fikk nok en gang status som en selvstendig kommune.

I 1715 talte kommunen rundt 215 innbyggere. I slutten av det samme århundre hadde tallet mer enn tidoblet seg. Fiske var den nye næringen som ga grobunn for den økonomiske oppblomstringen og befolkningstilveksten, som ikke lar seg stoppe av at Napoleons tropper påfører store ødeleggelser i området under den spanske uavhengighetskrigen som pågikk fra 1808 til 1814.
(Kilde: Spaniaposten)


Balcon del Mediterraneo er en fantastisk flott utsiktsplass i Benidorm. Og det er alltid stille og rolig her, rene meditasjonsplassen. Jeg har et tidligere blogginnlegg med andre bilder fra Placa del Castell og Balcon del Mediterraneo. Det finner du her.




Med tiden har jeg moderert meg når jeg snakker om Benidorm. Moderert meg kraftig! Tidligere kalte jeg byen for "Sjelløs feriefabrikk".

Etter mange besøk i Benidorm de to siste årene, har jeg funnet ut hvor jeg vil gå og hvor jeg finner sjarmen. Både på dagtid og på kveldstid. Men jeg liker fortsatt ikke skyskrapere!


30. juli 2015

Jeg har et teppe i tusen farger

For et par dager siden leste ferdig en nydelig bok"Jeg har et teppe i tusen farger" av Anne B. Ragde.

Det var med både smil og tårer jeg leste meg gjennom denne boken. Og jeg nikket ofte gjenkjennende til det hun hun skriver om fra 50-, 60- og 70-tallet. Dette er en gripende roman om levd liv, samtidig som det er en kjærlighetserklæring til en mamma som var langt fra A4. Moren var alenemor med dårlig økonomi. Anne B. Ragde skriver åpent og ærlig. Handlingen veksler elegant fra nåtid i månedene da mamma Birte lå syk og skulle dø, til fortid hvor vi får innblikk i hvilket liv hun har levd.


Forlagets omtale av boken:

Anne B. Ragde har skrevet frem et motsetningsfylt portrett av en sterk og kompromissløs alenemor med jobb som maskinkjører på en plastposefabrikk, en kvinne med en stor, men ubenyttet intellektuell kapasitet og en usvikelig tro på høyresiden i norsk politikk, kombinert med en usedvanlig evne til å trylle frem overdådige måltider fra et tomt spiskammer. Denne kvinnen er Annes danske mor, Birte, som døde på senvinteren i 2012. Med humor og kjærlighet skildrer Ragde gode og onde dager fra oppveksten i Trondheim før og etter foreldrenes skilsmisse, og fra årene da Anne selv flyttet hjemmefra og stiftet familie. Den siste tiden Birte levde, var preget av unødige lidelser på et underbemannet sykehjem. Det var rystende å se sin egen mor dø som en fremmedgjort og uverdig pasient. 

Jeg har et teppe i tusen farger er en gripende roman om livsmot og trass, om savnet av nærhet, om takknemlighet og ukjent lengsel – og om hvordan man unngår at kalkunen blir tørr. 


Utdrag fra "Jeg har et teppe i tusen farger": 
VAR JEG GLAD I MAMMA? kan jeg spørre meg selv, om og om igjen.
Når jeg gledet meg til å se henne, var det fordi jeg hadde planlagt å gjøre noe for henne, noe hun ville sette pris på, noe som ville gjøre henne glad. Jeg levde med dette eviglange håpet om å tilfredsstille henne, gjøre dagen hennes god, gi henne et godt minne å leve videre på. Først og fremst da hun ble eldre, var det slik.
Da hun var yngre, var det fart og liv rundt henne, det gjaldt å henge med, og hun forlangte lite, hun levde sitt eget liv, på egne premisser. Men da hun sluttet å gjøre det, sånn omtrent fra fylte sekstiseks, ble det en annen dans.
Fra da av snakket mamma om døden, hun var blitt pensjonist og hadde flyttet inn i trygdeleilighet. Alt i skap og skuffer lå sirlig stablet og oversiktlig plassert til enhver tid, og alt unødvendig ble kastet.
- Så det blir enklere for deg og Elin å finne frem i tingene mine når jeg dør.
Det skulle gå femten år før Elin og jeg måtte forholde oss til disse skapene og skuffene.
I femten år var mamma parat.

Tittelen "Jeg har et teppe i tusen farger" kommer fra mamma Birtes triks for å hvile i en slags våken tilstand, med øynene igjen. 
- Jeg ser for meg et teppe i alle slags farger, i tusen farger, de gnistrer og lyser, og teppet er mykt og lett, og jeg trekker det over meg, helt over hodet, over hele meg, så jeg forsvinner under det. Alle fargene har bilder i seg, inni seg, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men så velger jeg det bildet og den fargen jeg vil inn i, og det er ting jeg har opplevd, gode ting, ingen av de fæle. Og så opplever jeg det akkurat slik det var, med alt av lukter og lyder. Jeg er der. Det er bedre enn kino, det er bedre enn det jeg opplevde da jeg fremdeles greide å lese bøker, det er nesten bedre enn hvordan det var i virkeligheten...

Jeg har i alle år vært en dagdrømmer (født i Fiskene). Mange ganger har jeg lukket øynene for å hvile og for å drømme meg vekk.  Når jeg heretter hviler øynene, kommer jeg til å tenke på et teppe i tusen farger.

Jeg liker den enkle og kjappe måten Anne B Ragde skrive på. Bøkene hennes er fengende og det er kun slitne øyne som tvinger meg til å ta pause i lesingen.  Ny bok på leselisten min er "Nattønsket". Boken ble reservert på biblioteket for 2 dager siden og fikk nettopp SMS om at den kan hentes innen 13.august. Jeg tar på meg regnklær og henter den . Det er lesevær på Vestnes!


Oppdatering 080815:
"Nattønsket" er ferdiglest, men boken ga meg ikke den helt store leseopplevelsen.  Jeg stiller meg selv spørsmål om jeg blitt for gammel til å lese en bok preget av frisk erotikk? Til tider meget frisk erotikk! Bokens hovedperson er 39 år og jeg klarer ikke helt å sette meg inn i hennes levesett.
Heldigvis inneholder boken velkjent Ragdehumor og sårbarhet. Bokens skikkelser er både egenartede og gjenkjennelige, derfor ble den ikke returnert biblioteket før hele boken var lest.

Forlaget Oktober omtaler boken på denne måten:
"Ingunn har stor appetitt på menn og sørger alltid for å være den som gjør det slutt. Som musikkjournalist i Adresseavisen møter hun mange, og på nettsjekking kan hun treffe andre typer menn og være sikker på at det ikke blir for stor nærhet. Hun priser seg lykkelig for at hun ikke har det som kollegaene sine – den naive vikaren Tonje som er like himmelfallen hver gang hun blir dumpet, og Anja som har levd i skyggen av den selvopptatte forfattermannen sin i atten år og som sier at sex sikkert ikke er så viktig som folk skal ha det til. I et svakt øyeblikk bestemmer Ingunn seg for å begynne å trene. På den første turen med de nye gåstavene møter hun en mann som ikke så lett lar seg glemme. Nattønsket er en sanserik kjærlighetsroman om å møte det ukjente, og om å våge å velge."


Oppdatering 170815:
 Det har vært deilig temperatur på mine kanter den siste uken og deler av dagene har jeg tilbragt på balkongen med "Arsenikktårnet". Før jeg satte meg inn i hva boken handlet om trodde jeg dette var krim, men det viste seg å være noe helt annet. Dette er en slektsroman som tar for seg tre generasjoners kvinneliv, skildret gjennom forholdet mellom mormor, mor og datter. Romanen er til dels munter, til dels sørgelig og til dels burlesk. Handlingen er stort lagt til Danmark, hvor Anne B. Ragdes mor ble født og hennes mormor døde. Romanen handler mest om mormor.



Tiden Norsk Forlag omtalte boken slik:
Arsenikktårnet er en fascinerende og storslått roman om rå livsforhold, om teaterdrømmer og ukuelig overlevelsesvilje, og om en ulykkelig kjærlighetshistorie som preger mange flere enn de to involverte. Da Thereses eksotiske mormor dør, avdekkes en dramatisk familiehistorie. Romanen forteller om tre generasjoner kvinner; Therese, hennes mor Ruby og mormoren Malie. De preges alle av hendelser i Malies liv, knyttet til teatermiljøet i København på begynnelsen av forrige århundre. Arsenikktårnet er en slektskrønike som forteller historien om hvordan disse kvinnene og menneskene rundt dem, blir en konsekvens av den tiden de lever i. Historien er mystisk, nifs og tiltalende på samme tid.

Mer om Anne Birkefeldt Ragde og hennes bøker finner du her.


29. juli 2015

Spanjolenes eget "Syden"

Det er Benidorm det!

"Syden" er begrepet mange (også jeg) bruker når det gjelder reiser til Middelhavslandene. Begrepet oppsto ved starten av charterreiser på 50-tallet.

For 12-13 år kom det en lov i Spania hvor staten betaler halvparten av ferien til folk over 65 år. Om denne loven i disse krisetider fortsatt gjelder, er jeg usikker på. Imidlertid har den spanske stat et program som heter Imserso som innebærer at pensjonister kan registrere seg og få store rabatter på hotellovernattinger. Mellomlegget dekker staten. Ordningen er 25 år gammel og for vintersesongen 2014/2015 hadde myndighetene tilbudt 938.000 slike sponsede overnattinger på landsbasis. (Kilde: Spaniaavisen mars 2015.) 

Denne ordningen er en av årsakene til at Benidorm er fullspekket med spanske pensjonister fra oktober til april.  Vi ser de spasere i bygatene, pen i tøyet. Vi ser de også på stranden og strandpromenaden på godværsdager. Lange flate strandpromenader passer godt for eldre folk og de som er bevegelseshemmet.

Jeg liker også å gå disse flate promenadene langs Middelhavet. Mye bedre enn motbakker opp til fjellet. Hva har vel jeg på fjellet å gjøre? Jeg vil være der det er liv og røre. Helst ved havet og gjerne med bølgesus i bakgrunnen! Og jeg tar gjerne et stopp på en av de mange strandrestaurantene og ser på folkelivet.



Mellom seks og syv millioner turister besøker Benidorm i løpet av året. Og det er de flotte strendene, morgenstranda Levante (øst) og ettermiddagsstranda Poniente (vest), som er en av årsakene til at TripAdvisor har kåret Benidorm til det femte beste strandreisemålet i Europa for 2012.

Fjellene rundt Benidorm skaper også et av de beste mikroklimaene langs spanskekysten. I tillegg har byen et av Europas beste utvalg av underholdning, show, glitter og glamour, utesteder, nattklubber og barer i alle kategorier og prisklasser.  Byen kan skilte med mer enn 800 barer.

Det er ikke bare spanske pensjonister som ferierer i Benidorm. Her finner du også tusenvis av engelskmenn, både unge og gamle. De holder for det meste til i "English Square" (New Town på kartet) og på Levantestranden. "La Zona Guiri" er spanjolenes noe nedlatende kallenavn på dette området. "Guiri" er en noe nedsettende betegnelse for en utlending som skiller seg ut og som ganske åpenbart ikke en lokal. Her er det liv på barene til alle døgnets tider 365 dager i året.


Strandlivet i Benidorm er spesielt. På den lange strandpromenaden spaserer ung og gammel. Her finner du støyende britiske ungdommer og ærverdige spanske pensjonistdamer med nykrøllet hår i skjønn forening. Og så alle vi andre da...

Jeg liker også å gå sjøkanten fra Rincon de Loix til gamlebyen. Levantestranden er vel 2 km lang og er max 75 m på sitt bredeste. Fra begynnelsen av april og ut oktober er det trangt om plassen på denne stranden.


I gamlebyen eller på strandpromenaden ved gamlebyen tar jeg en lett lunsj, før jeg går tilbake til Rincon de Loix på strandpromenaden for å ta bussen hjem til Albir. Flott trim!


I perioden fra november til april er det ikke så mange badegjester i Benidorm, så da kan jeg rusle på og langs stranden i roligere omgivelser. Fra Levantestranden ser man rett ut på Isla de Benidorm.


Jeg liker sagnet om denne øya! Kjenner du sagnet? Du finner den spanske legenden i dette innlegget.


På strendene er rikt utvalg med solsenger, lekeapparater og noen steder trimapparater.


Flott sandkunst i mange varianter.



Spanske pensjonister bruker sjelden penger på solsenger. De tar med sine egne solsenger/campingstoler eller ligger på et badehåndkle i sanden. Den dagen jeg tok bildene under, var det vestavind og mange søkte ly for vinden helt vest på stranden.


Mellom Playa Levante og Playa Poniente, finner du den lille stranden Cala Mal Pas. Den ligger mellom Punta Canfali og havnen, på vestsiden av gamlebyen. Kun 120 meter lang og er lun på vindfulle dager. Denne stranden har også en roligere og mer avslappet atmosfære.



Jeg har foreløpig ikke gått så mye langs Ponientestranden og har ikke så mange bilder fra denne delen av Benidorm.  Når jeg er tilbake i Palmeland til høsten skal jeg ta med kamera hit. Den vestre stranden er vel 3 km og over 100 m på det bredeste.  Playa Poniente ble oppgradert for noen år siden og har et stort utvalg av tjenester og tilbud. 


Her flytende plattformer, strandbibliotek, mange lekeplasser, områder for sport, skyggefulle områder for lesing og denne stranden er også mer tilgjengelig for bevegelsesshemmede.


Solnedgangen på Ponientestranden er bare vakker. Selv i januar da disse bildene ble tatt.


Så var turen i spanjolenes eget "syden" unnagjort for min del.

Neste gang vil jeg ta deg med en rundtur i Benidorms gamleby.  Du blir vel med?


27. juli 2015

Spanias Manhattan

blir Benidorm på Costa Blanca kalt.

Charterturismen startet i Benidorm allerede i 1947. Det var mange begrensninger på hvor det skulle bygges ut. Derfor ble hotellene bygd i høyden, langs en smal stripe av stranda og Benidorm kalles derfor ofte for Mini-Manhattan. I denne byen finner man også et av Europas høyeste hoteller; Gran Hotel Bali med sine 52 etasjer.  I dag er Benidorms skyline regnet som en av byens viktigste attraksjoner, akkurat som Miami Beach.

Mitt første besøk i Benidorm var i 2002 og da likte jeg ikke byen i det hele tatt. I 2003 var jeg igjen på dagstur til Benidorm og den eneste plassen jeg syntes noe om var gamlebyen. I 2009 skrev jeg mitt første blogginnlegg om Benidorm og jeg kalte innlegget "Sjelløs feriefabrikk".

Etter at jeg skrev mitt første blogginnlegg om Benidorm, har det kommet nok et signalbygg i byen; skandalebygget In Tempo, som er 200 meter høyt. I 2009 skrev jeg i blogginnlegget at jeg aldri skulle tilbake til Benidorm, men må nok innrømme at jeg har vært tilbake flere ganger de to siste årene. Har også tatt mange bilder som kan resultere i flere blogginnlegg. Dette blogginnlegget skal imidlertid handle om arkitekturen. En arkitektur jeg ikke er så begeistret for.

I april var jeg på et utsiktspunkt og tok dette bildet av Benidorm.


Bildet under viser Benidorm slik byen så ut i 1965. Bildet er tatt på nesten samme sted som jeg fotograferte, bare litt lenger fra sjøen og ikke så høyt oppe i fjellsiden. Gamlebyen som stikker ut mellom de to strendene i Benidorm, vises imidlertid godt på begge bildene.


Bebyggelsen går nå lenger inn fra stranden, der det tidligere var landbruksområder. Nå ser det ut som en by av Legoklosser. Bildet er HD-redigert, for å få "Legoklossene" bedre fram.


Jeg reiser ikke til Benidorm for å studere vakker arkitektur, for jeg har aldri likt skyskrapere. Ikke alle deler mitt syn og de som liker denne arkitekturen skal få sin dose i dette blogginnlegget.

Kun en gang har jeg vært i ett av disse byggene. Da var jeg nesten på toppen på Hotel Madeira Centro. Hotellet ligger kun 200 m fra stranden, midt i sentrum på Levantesiden.


Vi hadde tenkt å tilbringe kvelden i pianobaren i 20.etasje, men den var dessverre stengt. Jeg fikk likevel tatt noen bilder av den fantastiske utsikten.


Bildene i kollasjen under er hentet fra hotellets nettside.


Hotel Madeira Centro er like ved der bussen har avgang til Albir, så jeg går ofte forbi hotellet. Bildet under ble tatt med mobilkamera like før jul i 2014.


Benidorm har skyskrapere i alle varianter. Mange inneholder hotell og mange med leiligheter for utleie. Arkitektene har boltret seg på tegnebrettet og det ser ut til at alle typer høyhus blir godkjent i denne byen. Jeg publiserer en del bilder uten tekst, så kan du som leser selv gjør opp din egen mening om byggeklossene.



Sikkert en fantastisk utsikt fra leilighetene i toppetasjen, men jeg ville ikke ha bodd der. Hadde sikkert ikke hatt økonomi til det heller! Er forresten veldig fornøyd med Casa Randi i toppetasjen på Vestnes.


På strandpromenaden løfter jeg sjelden blikket, kun for å ta bilder.



Skjermbrett?  Nei, baksiden av en boligblokk!


Her ser det ut til at de har manglet noen "klosser" for å få bygget komplett...



Dette bygget er bedre utformet. Det synes i alle fall jeg...


Nå tror jeg du synes det var nok skyskrapere! Ikke sant?

Det kommer flere innlegg fra Benidorm. Neste gang tar jeg deg med til gamlebyen. Den bydelen i Benidorm jeg senker skuldrene og får hvilepuls. Om du liker det genuine spanske, vil du like bildene jeg skal publisere da.

Hasta la vista!


24. juli 2015

Kakekos med god samvittighet

Jeg takker en god venninne for tips om en kakemix som trygt kan anbefales.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, så er jeg ingen kjøkkenskriver og det er ikke ofte jeg baker. Ikke har jeg ingredienser for baking i hus heller. Derfor er denne kakemixen til under kr 50 midt i blinken  for meg.


Uten hvete, gluten og sukker! Med et (surt) grønt eple i båter og med masse kanel på toppen. Kan det bli bedre for en diabetiker?  Jeg serverer faktisk et stykke av denne kaken til de som kommer på kaffebesøk. Ingen har vondt av å spise sunt...


Kjekt å ha i fryseren når jeg får overraskende besøk.  Etter 40 sekund i microen har jeg "nybakt" kake til en hver tid.  En liten kule vaniljeis som følge og kaffekosen er klar.


Som sagt; denne kakekosen kan anbefales!