Dagene suser avsted...

Vi er kommet til 22.november og mange lesere lurer sikkert på hvordan det står til med meg i Palmeland. Jeg har ikke vært så ivrig på bloggen denne høsten, for jeg har faktisk ikke vært så mye hjemme. Været har vært fantastisk i høst, så det har vært lange dager i friluft. Nå begynner kveldene å bli kaldere og jeg blir mer inne.

Det har vært mye kvalitetstid sammen med venner, både her i Albir og andre steder.

Tapas er favoritten og tapasbarene i Benidorms gamleby er en fornøyelse å besøke!

Jeg har også funnet mitt "fristed" i området. Et genuint spansk sted jeg senker skuldrene, både på dagtid og kveldstid. Hver søndag ettermiddag er det flamenco og jeg har vært der noen ganger. Pasjon og lidenskap, både i musikk, sang og dans. Hvilken glede!

Når jeg bor i et område med mange norske og nederlandske fastboende og "vinterflyktninger", er det naturlig nok langt mellom de typisk spanske stedene. Men jeg har noen steder jeg oppsøker for å treffe både spanjoler og søramerikanere. Likevel prøver jeg å få med meg litt av de norske kulturtilbudene i området og de er det egentlig manga av. I høst har jeg vært på konserter både med Reidar Larsen & Terje Tysland og Jan Eggum.

I noen uker har en bekjent (ex-Ålesunder) vært i området sammen med kona. Vi har ikke møtt hverandre på en mannsalder, men har de siste årene holdt kontakten via "fjesboka". Nå i november har vi fått mange koselige treff i Albir og Altea. Gjett om det har blitt mye mimring? Og selvfølgelig var vi på Casa Vital sammen med 2 blad Folkestad fra Ålesund.

Hver dag går tur rundt i Albir. Gjerne i sidegater og boligstrøk. Stille gater med nydelige hager. En fryd for øyet å oppleve denne blomstringen i november måned.

Jeg har fått konstatert høyt blodtrykk, uvisst av vilken grunn. Med skuldrene senket, daglige spaserturer, sunn mat og ingen problemer, levde jeg i den tro at alt var bra med meg. Og selvfølgelig jeg fikk vite at blodtrykket var høyt, så stresset jeg selvfølgelig litt med det. Med 30 års reisevirksomhet i Spania har jeg for første gang oppsøkt lege og tatt i bruk reiseforsikringen. Når man har behov for lege, er det godt å være i et område med mange nordmenn! Ikke at jeg stoler på det spanske helsevesenet (det er et av de beste i Europa), men språklig er det enklere med norsk. Jeg går til en alle tiders norsk lege som tar oppgaven alvorlig. Tok masse blodprøver og fikk konstatert at det ikke var krasj med noen av tablettene jeg bruker. Nå har jeg fått blodtrykket under kontroll, men sliter med litt hodeverk. Legen vil ha meg til kontroll en gang i uken og det er betryggende. Jeg har jo god tid...

Jeg får ofte spørsmål om det ikke blir kjedelig å være så lenge i Spania. Svaret er egentlig nei!
Med hjemreise annenhver måned (pga forsikring) så trives jeg godt her. Men jeg trives ikke så godt at jeg kunne bosatt meg her. Er altfor glad i Casa Randi på Vestnes og vår/sommer i Norge til å ta en slik vending i livet mitt! Sist vår lengtet jeg faktisk hjem den siste måneden jeg var her, så i år har jeg bestemt meg for å være hjemme i Norge hele januar. Og muligens også februar.  Det er den kaldeste tiden her på Costa Blanca og jeg har aldri frosset så mye som jeg gjorde sist vinter her i Albir.

Kjenner allerede nå at vinteren er på vei.  Undertøy i superull og raggsokker i alpakka er hentet fram fra skapet. Vi har deilige dager (20-24 grader), men kalde kvelder og netter her i Palmeland. Vel,vel - alt er relativt da, men husene er såvist ikke bygd for lave temperaturer og vind! Her uler og piper det og blåser tvers gjennom leiligheten. Trøsten er at jeg slipper den hvite nedbøren som har dekket store deler av Norge de siste døgn. Vi fikk 32 regndråper i går ettermiddag, men det tåles! Værmeldingen for kommende uke viser "vinterlige" kveld- og nattetemperatur.

Parallelt med dette blogginnlegget har jeg skrevet på flere innlegg fra vinturen til Rioja. Når jeg får flere hjemmekvelder, blir nok også de andre innleggene publisert.

Velkommen tilbake!

Dueparken

i Benidorm heter egentlig Parque de Elche.  

Hvorfor stedet blir kalt dueparken ser dere på bildene under. Akkurat den dagen jeg tok disse bildene, var det ingen mennesker som matet duene.

Hver dag kjøper turister nøtter i en bod og mater duene i parken. Her er en engelsk turist som har kjøpt nøtter i boden. (Fotografert med mobilkamera.) Jeg ville aldri gjort det! Men jeg synes hvite duer er vakre å betrakte.  La palomas blancas...

Dueparken ligger ved starten av Ponientestranden, nærmest gamlebyen.  

På "Hylla" er det flere barer og restauranter. Luftig et par meter over veien som går mellom parken og bebyggelsen. Og med fin utsikt til palmer og hav. Her har jeg spist lunsj her flere ganger.

Ved Dueparken er det ofte underholdning. Her møtes pensjonister til allsang og det kan være rett så fornøyelig å høre/se på en liten stund. I sommerhalvåret tar pensjonistene pause fra stranden og stiller gjerne opp til allsang i badetøy.  Spanske pensjonister tar seg gjerne også en dans her under palmene.




Spanske pensjonister i Benidorm er flink med mange utendørs aktiviteter, nesten hele året.

De lever det gode liv!

Det gjør jeg også når jeg er i Palmeland!

Gamlebyen i Benidorm

eller El Casco Antigua de Benidorm som det heter på spansk, er området jeg liker best i denne turistmaskinen av en by.

Gamlebyen kjennetegnes av hvite bygninger, trivelige trange gågater og bakgater. Gatene som omkranser gamlebyen er de mest populære handlegatene i Benidorm, men man finner også trivelige handlegater i gamlebyen. Før man kommer inn i gamlebyen ser man spor av renovering.

Jeg elsker å gå alene rundt i disse trange smugene på dagtid. På kveldstid vil jeg helst ha trygt følge.

Jeg elsker dette strøket og de smale gatene hvor tapasbarene ligger på rekke og rad. Sist vinter hadde jeg en minnerik kveld med tapas på Pintxos Aurrera og vet at jeg må tilbake dit. Bildet viser vel at jeg er storfornøyd, både med mat og omgivelsene. Restaurante La Cava Aragonesa er også vel verdt et besøk. De serverer utmerket tapas i tillegg til vanlig a la carte. Jeg må også besøke La Pilara igjen. Skulle spise lunsj på La Pilara en dag i mars, men ute var det for kaldt og inne var det ikke en ledig stol. Det hadde blitt et langt blogginnlegg om jeg skulle nevne alle tapasbarene i Benidorm, så jeg tror dette får holde. Utvalget med restauranter er rikelig og du trenger ikke lete lenge etter et sted å stille sulten.

Tema med variasjoner...
Inn i mellom husene finnes det også noen grønne lunger.

Kirken San Jaime y Santa Ana ligger på toppen av åsen Canfali, som skiller strendene Levante og Poniente. Kirken ble oppført mellom 1740 og 1790 og er byens eldste kirke. Byggingen kom i gang etter funnet av jomfruen, la Virgen del Sufragio, som i dag er Benidorms skytshelgen.

Bildene under her ble tatt i mars, like etter San José (St. Josefsdag). I en bue rundt kirkedøren var det nydelig pyntet med blomster.

Det er den 19. mars man feirer El día de San José som er høytidsdag i Valenciaregionen. Dagen er til ære for Josef av Nasaret, som ifølge bibelen var Jomfru Marias ektemann og Jesus adoptivfar. Det fortelles jo at Josef var tømrer av yrke og han er derfor snekkernes skytshelgen. 

 

På kirkeveggen finner vi apostelen Jakob, Benidorms beskytter. Det lille pilegrimsskiltet forteller om pilegrimsveien mot Santiago de Compostela. Denne gamle pilegrimsvegen (Camino de Santiago del Sureste) ble nyåpnet i mai 2010. Det er 1.140 km fra Benidorm til Santiago de Compostela.

Ved kirken ser man også spor fra den gamle festningen.

Foran kirken, og med utsikt til havet, er det også en rekke restauranter. Vær oppmerksom på at
gatemusikanter er strategisk plassert på denne plassen og man får underholdning om man vil eller ei. Jeg var så heldig at de pakket sammen panfløytene sine i det jeg kom for å ta meg en kaffe. Forresten den dyreste kaffe jeg noengang har drukket i Spania! €2,75 for en café con leche (kaffe med melk) er vel i drøyeste laget, selv i en turistfelle?

 
Vi er på toppen av gamlebyen. På Placa del Castell, hvor det tidligere lå et festningsverk.

Det finnes levninger fra både iberiske og romerske bosetninger i Benidormområdet. Senere har maurerne vært etablert der. Navnet Benidorm dukker opp for første gang rundt 1245. Det er imidlertid føydalherren admiral Bernardo de Sarriá som regnes for å ha grunnlagt landsbyen da han den 8. mai 1325 utstedte det første "Carta Puebla" – et dokument de kongelige, føydalherrer og adelsmenn kunne utstede for å oppnå privilegier blant befolkningen i et geografisk avgrenset område.

De Sarriá bygde en festning og oppførte en mindre tettbebyggelse da han løsrev Benidorm fra baroniet Polop. Utgangspunktet var et forsøk på å danne en landsby bestående eksklusivt av kristne innbyggere i frykt for at områdets maurere skulle forene seg med de muslimske herskerne i Granada, som ennå ikke var gjenerobret. Noen år senere ble Benidorm underlagt grevene av Denia, deretter overtok kongehuset, som på grunn av økonomiske vansker til slutt solgte området til adelsmannen Ruy Díaz de Mendoza.

I 1410 ble Benidorm utsatt for et større berbersk piratangrep som ødela både festningen og det meste av den øvrige bebyggelsen. I 1448 kom et nytt angrep som resulterte i at nesten hele befolkningen ble tatt til fange og ført bort som slaver. I løpet av 1500-tallet ble den i praksis innbyggerløse landsbyen atter underlagt baroniet Polop.

Gjenoppbygningen av festningen og konstruksjonen av en akvedukt som kunne bringe ferskvann fra innlandet, la grunnlag for at befolkningen igjen kunne begynne å vokse mot slutten av 1600-tallet. I 1701 utstedte en gruppe adelsmenn en ny "Carta Puebla", og Benidorm fikk nok en gang status som en selvstendig kommune.

I 1715 talte kommunen rundt 215 innbyggere. I slutten av det samme århundre hadde tallet mer enn tidoblet seg. Fiske var den nye næringen som ga grobunn for den økonomiske oppblomstringen og befolkningstilveksten, som ikke lar seg stoppe av at Napoleons tropper påfører store ødeleggelser i området under den spanske uavhengighetskrigen som pågikk fra 1808 til 1814.
(Kilde: Spaniaposten)

Balcon del Mediterraneo er en fantastisk flott utsiktsplass i Benidorm. Og det er alltid stille og rolig her, rene meditasjonsplassen. Jeg har et tidligere blogginnlegg med andre bilder fra Placa del Castell og Balcon del Mediterraneo. Det finner du her.




Med tiden har jeg moderert meg når jeg snakker om Benidorm. Moderert meg kraftig! Tidligere kalte jeg byen for "Sjelløs feriefabrikk".

Etter mange besøk i Benidorm de to siste årene, har jeg funnet ut hvor jeg vil gå og hvor jeg finner sjarmen. Både på dagtid og på kveldstid. Men jeg liker fortsatt ikke skyskrapere!

Spanjolenes eget "Syden"

Det er Benidorm det!

"Syden" er begrepet mange (også jeg) bruker når det gjelder reiser til Middelhavslandene. Begrepet oppsto ved starten av charterreiser på 50-tallet.

For 12-13 år kom det en lov i Spania hvor staten betaler halvparten av ferien til folk over 65 år. Om denne loven i disse krisetider fortsatt gjelder, er jeg usikker på. Imidlertid har den spanske stat et program som heter Imserso som innebærer at pensjonister kan registrere seg og få store rabatter på hotellovernattinger. Mellomlegget dekker staten. Ordningen er 25 år gammel og for vintersesongen 2014/2015 hadde myndighetene tilbudt 938.000 slike sponsede overnattinger på landsbasis. (Kilde: Spaniaavisen mars 2015.) 

Denne ordningen er en av årsakene til at Benidorm er fullspekket med spanske pensjonister fra oktober til april.  Vi ser de spasere i bygatene, pen i tøyet. Vi ser de også på stranden og strandpromenaden på godværsdager. Lange flate strandpromenader passer godt for eldre folk og de som er bevegelseshemmet.

Jeg liker også å gå disse flate promenadene langs Middelhavet. Mye bedre enn motbakker opp til fjellet. Hva har vel jeg på fjellet å gjøre? Jeg vil være der det er liv og røre. Helst ved havet og gjerne med bølgesus i bakgrunnen! Og jeg tar gjerne et stopp på en av de mange strandrestaurantene og ser på folkelivet.

Mellom seks og syv millioner turister besøker Benidorm i løpet av året. Og det er de flotte strendene, morgenstranda Levante (øst) og ettermiddagsstranda Poniente (vest), som er en av årsakene til at TripAdvisor har kåret Benidorm til det femte beste strandreisemålet i Europa for 2012.

Fjellene rundt Benidorm skaper også et av de beste mikroklimaene langs spanskekysten. I tillegg har byen et av Europas beste utvalg av underholdning, show, glitter og glamour, utesteder, nattklubber og barer i alle kategorier og prisklasser.  Byen kan skilte med mer enn 800 barer.

Det er ikke bare spanske pensjonister som ferierer i Benidorm. Her finner du også tusenvis av engelskmenn, både unge og gamle. De holder for det meste til i "English Square" (New Town på kartet) og på Levantestranden. "La Zona Guiri" er spanjolenes noe nedlatende kallenavn på dette området. "Guiri" er en noe nedsettende betegnelse for en utlending som skiller seg ut og som ganske åpenbart ikke en lokal. Her er det liv på barene til alle døgnets tider 365 dager i året.

Strandlivet i Benidorm er spesielt. På den lange strandpromenaden spaserer ung og gammel. Her finner du støyende britiske ungdommer og ærverdige spanske pensjonistdamer med nykrøllet hår i skjønn forening. Og så alle vi andre da...

Jeg liker også å gå sjøkanten fra Rincon de Loix til gamlebyen. Levantestranden er vel 2 km lang og er max 75 m på sitt bredeste. Fra begynnelsen av april og ut oktober er det trangt om plassen på denne stranden.

I gamlebyen eller på strandpromenaden ved gamlebyen tar jeg en lett lunsj, før jeg går tilbake til Rincon de Loix på strandpromenaden for å ta bussen hjem til Albir. Flott trim!

I perioden fra november til april er det ikke så mange badegjester i Benidorm, så da kan jeg rusle på og langs stranden i roligere omgivelser. Fra Levantestranden ser man rett ut på Isla de Benidorm.

Jeg liker sagnet om denne øya! Kjenner du sagnet? Du finner den spanske legenden i dette innlegget.

På strendene er rikt utvalg med solsenger, lekeapparater og noen steder trimapparater.

Flott sandkunst i mange varianter.

Spanske pensjonister bruker sjelden penger på solsenger. De tar med sine egne solsenger/campingstoler eller ligger på et badehåndkle i sanden. Den dagen jeg tok bildene under, var det vestavind og mange søkte ly for vinden helt vest på stranden.

Mellom Playa Levante og Playa Poniente, finner du den lille stranden Cala Mal Pas. Den ligger mellom Punta Canfali og havnen, på vestsiden av gamlebyen. Kun 120 meter lang og er lun på vindfulle dager. Denne stranden har også en roligere og mer avslappet atmosfære.

Jeg har foreløpig ikke gått så mye langs Ponientestranden og har ikke så mange bilder fra denne delen av Benidorm.  Når jeg er tilbake i Palmeland til høsten skal jeg ta med kamera hit. Den vestre stranden er vel 3 km og over 100 m på det bredeste.  Playa Poniente ble oppgradert for noen år siden og har et stort utvalg av tjenester og tilbud. 

Her flytende plattformer, strandbibliotek, mange lekeplasser, områder for sport, skyggefulle områder for lesing og denne stranden er også mer tilgjengelig for bevegelsesshemmede.

Solnedgangen på Ponientestranden er bare vakker. Selv i januar da disse bildene ble tatt.

Så var turen i spanjolenes eget "syden" unnagjort for min del.

Neste gang vil jeg ta deg med en rundtur i Benidorms gamleby.  Du blir vel med?

Spanias Manhattan

blir Benidorm på Costa Blanca kalt.

Charterturismen startet i Benidorm allerede i 1947. Det var mange begrensninger på hvor det skulle bygges ut. Derfor ble hotellene bygd i høyden, langs en smal stripe av stranda og Benidorm kalles derfor ofte for Mini-Manhattan. I denne byen finner man også et av Europas høyeste hoteller; Gran Hotel Bali med sine 52 etasjer.  I dag er Benidorms skyline regnet som en av byens viktigste attraksjoner, akkurat som Miami Beach.

Mitt første besøk i Benidorm var i 2002 og da likte jeg ikke byen i det hele tatt. I 2003 var jeg igjen på dagstur til Benidorm og den eneste plassen jeg syntes noe om var gamlebyen. I 2009 skrev jeg mitt første blogginnlegg om Benidorm og jeg kalte innlegget "Sjelløs feriefabrikk".

Etter at jeg skrev mitt første blogginnlegg om Benidorm, har det kommet nok et signalbygg i byen; skandalebygget In Tempo, som er 200 meter høyt. I 2009 skrev jeg i blogginnlegget at jeg aldri skulle tilbake til Benidorm, men må nok innrømme at jeg har vært tilbake flere ganger de to siste årene. Har også tatt mange bilder som kan resultere i flere blogginnlegg. Dette blogginnlegget skal imidlertid handle om arkitekturen. En arkitektur jeg ikke er så begeistret for.

I april var jeg på et utsiktspunkt og tok dette bildet av Benidorm.

Bildet under viser Benidorm slik byen så ut i 1965. Bildet er tatt på nesten samme sted som jeg fotograferte, bare litt lenger fra sjøen og ikke så høyt oppe i fjellsiden. Gamlebyen som stikker ut mellom de to strendene i Benidorm, vises imidlertid godt på begge bildene.

Bebyggelsen går nå lenger inn fra stranden, der det tidligere var landbruksområder. Nå ser det ut som en by av Legoklosser. Bildet er HD-redigert, for å få "Legoklossene" bedre fram.

Jeg reiser ikke til Benidorm for å studere vakker arkitektur, for jeg har aldri likt skyskrapere. Ikke alle deler mitt syn og de som liker denne arkitekturen skal få sin dose i dette blogginnlegget.

Kun en gang har jeg vært i ett av disse byggene. Da var jeg nesten på toppen på Hotel Madeira Centro. Hotellet ligger kun 200 m fra stranden, midt i sentrum på Levantesiden.

Vi hadde tenkt å tilbringe kvelden i pianobaren i 20.etasje, men den var dessverre stengt. Jeg fikk likevel tatt noen bilder av den fantastiske utsikten.

Bildene i kollasjen under er hentet fra hotellets nettside.

Hotel Madeira Centro er like ved der bussen har avgang til Albir, så jeg går ofte forbi hotellet. Bildet under ble tatt med mobilkamera like før jul i 2014.

Benidorm har skyskrapere i alle varianter. Mange inneholder hotell og mange med leiligheter for utleie. Arkitektene har boltret seg på tegnebrettet og det ser ut til at alle typer høyhus blir godkjent i denne byen. Jeg publiserer en del bilder uten tekst, så kan du som leser selv gjør opp din egen mening om byggeklossene.

Sikkert en fantastisk utsikt fra leilighetene i toppetasjen, men jeg ville ikke ha bodd der. Hadde sikkert ikke hatt økonomi til det heller! Er forresten veldig fornøyd med Casa Randi i toppetasjen på Vestnes.

På strandpromenaden løfter jeg sjelden blikket, kun for å ta bilder.

Skjermbrett?  Nei, baksiden av en boligblokk!

Her ser det ut til at de har manglet noen "klosser" for å få bygget komplett...

Dette bygget er bedre utformet. Det synes i alle fall jeg...

Nå tror jeg du synes det var nok skyskrapere! Ikke sant?

Det kommer flere innlegg fra Benidorm. Neste gang tar jeg deg med til gamlebyen. Den bydelen i Benidorm jeg senker skuldrene og får hvilepuls. Om du liker det genuine spanske, vil du like bildene jeg skal publisere da.

Hasta la vista!