Sjarmert av Don Paco?

Kanskje noen blir sjarmert, men den Don Paco jeg traff i desember 2011 sjarmerte ikke meg så mye!
Mulig "min" Don Paco kunne omtales med heder og verdighet i sine tidlige leveår, men etter som årene har gått har slitasjen blitt synlig.

Hvem er nå denne Don Paco bloggdama skriver om? Don foran et mannsnavn betyr at denne mannen betyr noe i samfunnet. Don brukes i Spania på samme måte som Sir i England.

Hmmm... Fortell, fortell! Om Don Paco! Det var "husverten" min de 2 siste ukene i året 2011. Altså; leilighetsanlegget Don Paco i Patalavaca. Noen regner Patalavaca som en del av Arguineguin (uttales Arrginneginn), blant annet charterselskapet Ving.

Et innbydende inngangsparti møtte meg ved ankomst. Jeg var spent på leiligheten da jeg sjekket inn.
Don Paco har inngang og resepsjon i 11.etasje (toppetasjen). Resepsjonen er åpen 09-14 & 16-19, alle hverdager.

Mitt studio var på ca 40 m2 med innglasset veranda. 2 senger som hadde gode madrasser. Bra garderobeplass og godt med skap/skuffer ellers i leiligheten. OK utstyrt til 3 personer. Kjøl/frys (samme type som jeg har hjemme), kaffetrakter, micro, 2 plater keramisk topp. TV med spanske, tyske og engelske kanaler. Savnet en lenestol, men brukte sovesofaen når jeg så på TV. 3 stoler og bord ved vinduene, alt i plast.

Jeg var ikke så begeistret for de oransje veggene. Innredningen var også litt retro, som fargene.
Jeg brydde meg ikke så mye om det, for i dette klimaet er jeg ikke stort inne. Glassdørene i skapet var imidlertid løse, så måtte jeg be om hjelp.

Badet var ikke stort, men praktisk.  Innebygget glasshyller ved siden av dusjen med god oppbevaringsplass. Men jeg liker ikke dusjforheng som klistrer seg til kroppen.

Rengjøringen var helt topp! Dama (husker ikke navnet) var fra Cuba. Vi pratet litt spansk sammen og hun sang nesten hele tiden. Koselig å kunne prate med henne og det er herlig med folk som er i godt humør. Dessuten elsket hun å lage svaner av hånddukene og ullteppet på sengen. Hun hadde tidligere jobbet på luksushotell på Cuba. Herlig dame!

Jeg skrev litt lenger opp at disse leilighetene har innglasset veranda. Av 4 vinduer, kunne 3 skyves helt opp. Savnet en balkong på rommet, for selv med åpne vinduer sitter man fortsatt inne. Siden jeg bodde i 2.etasje kunne jeg følge med folkelivet på strandpromenaden og nyte utsikten når jeg satt her. Dette var frokostplassen min og noen ganger lunsjplassen. Som på bildet under hvor jeg nyter en deilig lunsj med spansk skinke, ost, oliven og klementin.

Jeg bodde på Don Paco i julen, men den eneste julepynten jeg hadde denne ferien var lys på bordet og vinduspynt.

 


Don Paco har heller ingen terrasse som kan brukes av de som bor der. Mellom inngangspartiet og taket var det en fin kaktushage. Et skilt viste at det var forbudt å gå ut på taket. Kun ansatte hadde tilgang hit. Jeg så for meg at dette kunne blitt en flott takterrasse for de som bor her.

Egentlig forstår jeg ikke hvorfor takterrassen står tom. Dette kunne jo blitt en utmerket solterrasse!

Don Paco, strandpromenaden og Playa Patalavaca sett fra fortauet ved kystveien.

Don Paco (til venstre) fotografert fra strandpromenaden. Studio i den rette blokken og 1-roms leiligheter med balkong i den terrasserte delen. De fleste leilighetene har balkong. Totalt 300 studio/leiligheter. Et stort antall leiligheter er privateide. Både spanske, tyske og norske eiere.
Er usikker på hvor mange leiligheter VING disponerer. 

Strandpromenaden foran Don Paco. Glad jeg slapp å bo i 1.etasje!

Bygningen har 2 heiser, som både var rask og fungerte bra. Inngangsdørene i 1. og 11.etasje var låst hele døgnet,så ingen kom inn i bygningen uten nøkkel. Trygghet! Her bodde jeg;  i 2.etg.  Ser du julepynten på det ene vinduet?  Det er hos meg.

Alle innvendige fellesareal bar preg av godt vedlikehold og renhold. Utvendig bærer bygningen preg av tidens tann. Don Paco sto ferdig i 1971, så bygningen er over 40 år. Leilighetene ble delvis renovert i 2007/2008, men da hadde de nok hoppet over den jeg bodde i.

 

 

Det jeg likte best med Don Paco var beliggenheten.  Kort vei til buss, utsikt til havet, nærheten til strandpromenaden og badestrand, samt "Hjerteøya" på Anfi del Mar.

Og tro det eller ei; "Nattens Dronning" likte tidlige morgener. Denne ferien skulle brukes til å lade batteriene, så jeg gikk stort sett tidlig til sengs. Enkelte kvelder veldig tidlig. Dette resulterte i at jeg våknet tidlig neste morgen. Enkelte dager veldig tidlig. Tidlige morgener satt jeg ved vindusåpningen (innglasset balkong). Sang Trygve Hoff sin sang for meg selv; "Snart gryr en dag..."

En Actimel ble inntatt mens jeg nøt havbrusen. Så fiskebåtene komme inn fra fiskefeltene og gå til havn i Arguineguin. Ved 8-tiden så jeg solen sende ut sine første stråler.  Farger himmelen rosa over Arguineguin.

Noen minutter senere bader Anfi del Mar i sol.

Noen har tatt badetøyet på og hiver seg ut i Atlanterhavet. Andre har tatt på seg joggesko.

En eldre herre ankom stranden hver morgen klokken 8. I morgenkåpe, med solstol og parasoll under armen. Samme rituale hver dag. Hang badekåpen på solstolen og svømte i 20 minutt. Deretter 20 minutt med morgengymnastikk på stranden. Så forsvant han. Solstol og parasoll ble stående. På ettermiddag kom herren tilbake. Tok plass i stolen, under parasollen. Leste avisen og så på folkelivet en stund. Før han tok et bad og deretter gikk hjem. I badekåpen, med solstol, parasoll og avis under armen. Jeg tror bestemt han nøt disse dagene.

Jeg nøt også disse dagene. Ikke minst nøt jeg morgenstundene. I stillhet. Snart gryr en dag...

 

Ved 9-tiden gikk jeg på butikken i nabobygget og kjøpte frokostbrød. Rolig start på dagen. Uten stress.  Hvilepuls. Jeg elsker å bo ved havet. Havets lyder er balsam for sjelen min. Dette passer utmerket for meg som trenger god tid før "maskineriet" er i gang. Dette er DET GODE LIV.

Patalavaca er enkelt å komme til og fra. Her går det ofte buss, både vestover og østover. Buss til Puerto Rico og Arguineguin kostet €1,45 (minstetakst) i desember 2011. Til Puerto de Mogán kostet det €1,75. 

Patalavaca er et flott utgangspunkt for fjellturer og spaserturer langs havet. Om du ikke ønsker å gå strandpromenaden (delvis ødelagt) til Arguineguin, er det fortau hele veien (langs kystveien) og stort sett flott utsikt hele veien. Fra Don Paco til Arguineguin sentrum er det 2 km.

Om du går andre veien (600-700 meter mot vest) kommer du til Anfi del Mar.  Fra Anfi del Mar går det også båt til Puerto Rico og Puerto de Mogán.

Don Paco er, og har i årevis vært, i Vings program. Jeg ferierte på Don Paco av økonomiske årsaker.

Det koster nemlig mye ekstra å bo alene og jeg må være selektiv når jeg velger. 

Om jeg vi se Don Paco igjen?  En ny "date" liksom?

Nei, jeg ble ikke SÅ sjarmert av Don Paco at jeg satser på nytt møte. Jeg satser nok på Mogán neste gang jeg skal til Gran Canaria igjen. Men om du vil bo billig, enkelt og sentralt i Patalavaca er Don Paco et godt alternativ.

Dette er oppdatering av et blogginnlegg jeg publiserte på min gamle blogg i februar 2012.

Señor Lyngs paradis ble mitt...

I alle fall for 2 uker.  Om ikke jeg fikk være i hele hans paradis, fikk jeg i alle fall biter av det.

Det var i desember 2011 jeg ferierte i Patalavaca på Gran Canaria og besøkte daglig Señor Lyngs paradis. Señor Lyng er navnet som ble brukt på gründeren fra Fosen; Bjørn Lyng (1925-2006).

Et påbegynt blogginnlegg hadde jeg lagret som utkast på den gamle bloggen min og glemt hele greia.  Under opprydding i den gamle bloggen dukket innlegget opp igjen og det er på tide å gjøre ferdig innlegget om denne perlen.

"Så sitter man da her på sørsiden av Gran Canaria og klyper seg igjen forsiktig i armen; kalenderen forteller om vinter, men solen, blomsterprakten og fuglelivet forteller om det motsatte.  En mild bris lager ørsmå krusninger på havoverflaten og får den til å glitre med intens lysstyrke. Et par seilbåter glir lydløst ut fra marinaen, blir svevende i silhuett over sølvflaten en stund før de forsvinner for lystet. For en med røtter i det nordligste Europa er dette virkeliggjørelsen av et paradisistk fatamorgana. Det ligger i kroppens forventning at vinteren skal være en slags lidelse, ikke som her - en dyp tilfredsstillelse."

Slik starter kapittel 13 i boken om Señor Lyng, et kapittelet som handler om Anfi del Mar. Og det er akkurat slik jeg føler det når jeg er på Gran Canaria om vinteren; en dyp tilfredsstillelse. At kroppen ikke føler vinteren som en slags lidelse. Det er desember når jeg vandrer rundt i Señor Lyngs paradis. Jeg er lettkledd og kjenner at solen myker opp kroppen. Jeg klyper meg i armen og nyter dette paradiset. På samme måte som beskrives i boken som Frank Dehli skrev i samarbeid med industrigründeren fra Leksvika.

Da jeg i desember ferierte på Don Paco i Patalavaca, var veien til Señor Lyngs paradis kort. Jeg ikke tilgang til selve ferieanlegget Anfi del Mar, så for meg ble Hjerteøya mitt paradis. Et flott område å vandre rundt på.

Jeg takker Bjørn Lyng for at Hjerteøya er et åpent område som kan besøkes av alle. Allerede på broen kjenner jeg at pulsen senker seg og jeg nyter hvert minutt på øya.

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene på Anfi del Mar. Til og med lyktestolper er estetisk utformet.

Inne i dette koøyet tennes lyset når mørket faller på.

Et nydelig parkområde med palmer, busker og planter. Skyggefulle og solrike sitteplasser. Benker av naturstein eller tre.

Ved øya er det en marina med plass til 80 båter. Og øya er godt forankret...

Blir dere med over øya? På en liten forhøyning er grunnleggeren av Anfi hedret. Hver gang jeg har besøkt Hjerteøya har det vært friske blomster ved dette monumentet.

Gartnere på Anfi holder området i tipp-topp stand.

Man ser ikke ugress i blomsterbedene.

Og gartnerne på anlegget har virkelig humoristisk sans.

Hjerteøya er menneskeskapt. For å lage øya ble det brukt fyllmasse fra utsprengningen av området.

På toppen av øya er det en kjempestor stein med vannfall og beplantning. Steinen ble gitt i gave fra det norske firma som hadde grunnarbeidet på Anfi. Grunnarbeidet pågikk fra 1988 til 1991. I sine referanser oppgir Johs. J. Syltern AS at de tok ut 1.250.000 m3 lava-stein for planering av tomten,
bygge den kunstige øya og to moloer.

I 2011 fikk Anfi del Mar et nytt tilbud på Hjerteøya; Maroa Club de Mar. Inspirert av prinsippene i Fen Shui bruker Maroa organiske materialer,som tre, skifer, stein, stein, sand og gress. Dette stedet er laget for den kresne soltilbeder. 100 enkle og 20 doble solsenger, samt 5 balinesiske solsenger står til disposisjon. Man kan få servering ved solsengene eller sitte i barområdet.

Om kvelden åpnes restauranten i Maroa Club de Mar. Plakatene for nyttårsfeiringen 2011/2012 fortalte meg at stedet ikke passet mitt budsjett.

Nei, jeg får rusle videre...

På yttersiden av øya er det utsikt mot Arguineguin og Patalavaca.

og inn mot den flotte badestranden.

Her er enda et eksempel på godt stell på Anfi del Mar. Det spyles rent hver dag og ingen fulle søppelkasser var å se.

 

Jeg finner en liten oase som er omkranset av den vakre blomsten Solandra.

Jeg blogget en gang et bilde fra Hjerteøya og kalte blogginnlegget rekreasjon. Det er nettopp hva jeg føler når jeg rusler rundt på denne øya; rekreasjon!

Ved juletider i 1997 var jeg inne på anlegget til Anfi del Mar og besøkte stranden for første gang. Og jeg ble overveldet av skjønnheten i området.

Siden desember 1997 har jeg vært tilbake på strandpromenaden og Hjerteøya flere ganger, men aldri så ofte som i desember 2011. Her trives jeg nesten like godt som i Puerto de Mogan!

Om du ikke ferierer i Patalavaca/Arguineguin, er det mange muligheter å komme seg hit. Buss er et godt alternativ. Om været tillater det liker jeg best å ta båten langs kysten. Lineas Blue Bird er et av selskapene som har båter i rute kysten fra Puerto de Mogan via Puerto Rico og Anfi, før de går videre til Arguineguin. På bildet under ser du brygga hvor båten legger til på den karakteristiske Hjerteøya.

Visste du forresten at det var med selskapet Elsafe som Bjørn Lyng tjente sine første store penger på? Det var gjennom dette selskapet han kom inn i eiendomsbransjen. Gjennom utleie av hotellsafer over hele verden fikk han et godt innblikk i turistnæringen. Etter det som er blitt meg fortalt hadde Bjørn Lyng leilighet på toppen til venstre på bildet under.

Du kan se en video fra eventyret Anfi som ble virkelighet her.

Om du ikke allerede har vært her, bør du ta en tur hit neste gang du er i nærheten!
Bildet under er tatt fra stranden mot Hjerteøya. Jeg har ikke vært der på kveldstid, men det ser vakkert ut. Kanskje jeg en gang får oppleve det?

Etter en kommentar på denne bloggposten, må jeg oppdatere.  Prisene på restauranter og barer i dette området er skyhøye. Kun en gang har jeg spist her, men mangler dokumentasjon på på priser. Husker bare at det var dyrt. En dag hadde jeg glemt vannflaska i leiligheten og satt meg ned på en bar ved stranden for å ta en flaske vann med kullsyre. Utsolgt! Bestilte et glass cola light og det var nok det dyreste alkoholfrie innholdet jeg har drukket i Spania noensinne.  1 pint = 0,568 liter og kostet nesten 30 kr. Det er jo omtrent norske priser det!

Jeg kommer tilbake med et innlegg om gründeren Bjørn Lyng og boken som Frank Dehli skrev.