28. november 2015

Laguardia

er en perfekt bevart middelalderby med ca 1.500 innbyggere og ligger vakkert til på en høyde ved foten av den kantabriske fjellkjeden i Rioja Avalesa.


Rundt år 908, bygget Kong Sancho Abarca av Navarra et slott på det høyeste punkt i det som kalles Rioja Alavesa. Hensikten med slottet (festningen) var å beskytte Navarra mot maurerne. Slottet Laguardia har tydeligvis vært en av de vakreste i sin tid og var ofte bolig for de ulike kongene av Navarra. Sancho VII (1154-1234) besluttet å øke Laguardias beskyttelse og omkranset hele slottet med tykke murer, noe som gjorde slottet i Laguardia til en uangripelig festning. Sancho VII ble forøvrig kalt Sancho el Fuerte; Sancho den sterke.


I det sekstende århundre, under de katolske monarkene, mistet Laguardia mye av sin militære posisjon. I 1809 inntok Marques Barrio Lucio Laguardia og beordret at en stor del av bymurene ble ødelagt, for å hindre den franske fra forankre seg inne i byen. De største ødeleggelsene av festningen fant imidlertid sted under den siste karlistkrigen, i 1875.  Det eneste som er igjen av den gamle festningen er to tårn (omgjort til klokketårn), et par små tårn og deler av de gamle bymurene.

Borgerkrigen i Spania (1936-1939), rammet også Laguardia. Det ble mange harde etterkrigsår, men  fra 1970-tallet opplevde byen på nytt vekst og ekspansjon. Mange vinprodusenter satset i området, noe som ga arbeid til lokalbefolkningen. Nye boligområdet ble etablert utenfor bymurene og flere idrettsanlegg ble bygget. Gradvis har byen utviklet seg til det den er i dag; en middelalderby som har blomstret. Vinturismen betyr mye for Laguardia.

Jeg fikk fortalt noe av historien om Laguardia av de som jobbet på hotellet, på byens turistkontor og de som arrangerte vinturen. Men jeg har også lest meg opp på historien, både i brosjyrer jeg fikk på hotellet og spanske/engelske nettsider. Veldig interessant!

 
Laguardia har en kompakt gammel bydel, som er lett å gjøre seg kjent i.


Man kommer inn i gamlebyen via fem portaler; Puerta de Paganos, Puerta de Mercadal, Puerta de San Juan, Puerta de Santa Engracia og Puerta de Carnicerias (Nuevo). Den sistnevnte kalles også "den nye", for den kom på 1500-tallet. Det er Puerta de Paganos og Puerta de Carnicerias som blir mest brukt for å komme inn i byen.

Ved alle porter inn til gamlebyen finnes skilt med denne teksten:


En flott hilsen til alle som går inn portene og som oversatt til norsk blir

Fred til de som kommer.
Helse til de som bor her.
Lykke til de som marsjerer.


Da vi ankom Laguardia gikk vi inn Puerta de Carnicerias på østsiden av byen. Dette regnes som hovedporten og fører rett inn til Plaza Mayor og hotellet vi skulle bo på.


Porten ser slik ut fra Plaza Mayor, til venstre på huset midt i bildet. Dette huset er forresten det gamle rådhuset fra 1500-tallet.


Det gamle rådhuset har våpenskjoldet til Carlos V innstøpt i fasaden.


Her er inngangen som går under det gamle rådhuset.  Se på det taket! Lengst fra kamera er inngangen gjennom bymuren; Puerta de Carnicerias.


Carnicerias betyr slakteren og rett innenfor porten finner du en slakterbutikk.
Navnet La Pilar (søylen) kommer helt sikkert av at butikken ligger ved søylegangen på det nye rådhuset.


 Det nye rådhuset ble bygd på 1800-tallet.


På fasaden på det nye rådhuset er det klokkespill som ble inviet den 31.desember i 1998.

 
Klokkespillet kan oppleves flere ganger i løpet av dagen:

Fra oktober til mai: 12.00, 14.00, 17.00 og 20.00
Juni-september: 12.00, 13.00, 14.00, 17.00, 20.00 og 22.00

Det anbefales å være der 3-4 minutter før start.

 

Da jeg var i Laguardia var tilreisende skolebarn på omvisning i byen og her venter de spent på klokkespillet.



Porten på vestsiden heter Puerta de Paganos, som betyr "porten for de hedenske". Dette er den beste inngangen om man kommer med bil, for utenfor porten er det stor parkeringsplass. Under karlistkrigen (1875) kom de største ødeleggelsene i dette området av byen. Historien forteller at denne porten antageligvis var under et av de gamle tårnene i middelalderbyen.


En tredje port som blir mye brukt er Puerta de San Juan. Den ligger også på østsiden av byen, ved kirken Iglesia de San Juan Bautista.

Dette er et vakkert eksempel på et gotisk vakttårn fra det 14. århundre. Det er fullt bevart i sin opprinnelige stil, bortsett fra klokketårnet som ble bygget senere.



Denne porten er så bred at biler kan kjøre inn på kirkeplassen.


Det vakre klokketårnet, som nyere enn det gotiske tårnet, sett fra kirkeplassen.


Kirken er fra sent 12.århundre eller tidlig 13. århundre, med tydelig fransk innflytelse. Dessverre var kirken stengt da jeg var på min byvandring, så jeg fikk ikke sett den innvendig.  Inngangen som heter "Los Abuelos" (besteforeldrene) ble fullstendig restaurert i 2007.


På kirkeplassen står denne vannposten fra 1918.  Tror ikke det er mange som forsyner seg med vann her lenger. De slukker nok heller tørsten i huset bak vannposten!


Innenfor de tykke bymurene er gatene smale og bilfri, bortsett fra kirkeplassen. Landsbyen har en labyrint av underjordiske tunneler og gatene hadde heller ikke tålt biltrafikk om gatene var bredere. I hele gamlebyen er det nemlig rester av underjordiske tunneler, det som i dag er vinkjellerne. Det er antatt at disse underjordiske tunnelene i prinsippet ble bygget i forsvarsøyemed. Her er et kart over alle de underjordiske tunnelene.
 

Onsdag var jeg sliten etter bilturen på 65 mil tirsdag, så jeg bestemte meg for å hvile på hotellet og heller ta noen små spaserturer i gamlebyen. Og for en herlig by! 

Jeg var først en tur innom det lokale turistkontoret og snakket litt med de. Der, som på mange andre turistkontor ble mitt besøk registrert og jeg var faktisk første norske turist som var innom i år! Et flott turistkontor med kunstutstilling. 2 gigantfigurer i lokale folkedrakter var også utstilt, sikkert 4 meter høye.


Kart hadde jeg fått på hotellet, så nå var det bare å starte min egen byvandring. Jeg har sansen for detaljer og kunne sikkert tatt mange flere bilder. På slike vandringer savner jeg mitt speilreflekskamera, som jeg velger bort når kofferten pakkes for reiser til Spania.



Jeg fikk nesten vondt i nakken av å studere alle detaljene på husene. Spesielle murhus og balkonger fylt med blomster. Og i Calle Mayor No 11 hang rød paprika og hvitløk til tørk på balkongen.


Jeg gikk i smale gater...


... og litt bredere gater.


Det var en fornøyelse å stoppe opp ved den lokale frukt- og grønnsakshandleren.


Likeså det lokale panderia (bakeri), hvor de lager alt for hånd og fortsatt bruker gamle ovner hvor de fyrer med ved. Fristelsen var stor, men jeg kjøpte faktisk ikke noe av godsakene!


Som jeg har skrevet i tidligere bloggposter fra Spania; jeg slutter aldri å forundre meg over elektriske ledninger som "henger og slenger". Selvfølgelig måtte jeg få et nytt eksempel på minnebrikken!


Alle gateskilt i byen har navn på castellano (spansk) og euskadi (baskisk).
Det samme så vi på veiskiltene i området.


Jeg var på baskisk bar med det eiendommelige tilnavnet Ansan Irish Tavern. Men det var ingenting på baren som minnet om Irland! Derimot var det rolig spansk musikk og eldre menn i baskerluer som dominerte denne baren. Det var dette som lokket meg over dørstokken. Jeg tok en pintxo og et glass vin i baren. Og jammen fikk jeg ikke en prat med en eldre mann i baskerlue også! Han så ned på mine nakne tær i sandaler og ristet på hodet. Da måtte jeg trå til med min arme spansk og fortelle at jeg kom fra Norge. Han lo og sa "vikingos". Dermed var praten i gang. Jeg fikk meg ikke til å spørre om å få ta bilde av den gamle mannen. Han var nok godt over 80 år og da viser jeg respekt med kamera.

Jeg vil skryte av innbyggerne i Laguardia; de er åpne og gjestfrie mot turister!


Jeg var også hos frisør i Laguardia. Pga avreise fra Albir en dag tidligere enn beregnet, måtte jeg avbestille frisør. Heldigvis ordnet hotellvertinnen en frisørtime til meg på en salong med kun 2 minutts gange fra hotellet. Et godt voksent ektepar drev salongen. De kunne fortelle at de var tredje generasjon som drev Pavoni. For vask & føn betalte jeg kun €10 og fornøyd ble jeg! En av de medreisende lurte på når jeg skulle til frisør, da jeg nettopp kom derfra... Mannfolk! Han unnskyldte seg med at jeg sikkert var fin på håret før jeg gikk til salongen da...


Det kryr av barer og bodegas i Laguardia. Eller enotecas og vinotecas, som de blir kalt. Der solgte de vin, ost og mange andre lokale produkter. Jeg kjøpte verken vin eller mat, derimot øredobber og armbånd laget i Rioja. Drueklaser til å pynte meg selv med, er flott minne fra vinturen!


Laguardia har svært høye termiske variasjoner på grunn av sin beliggenhet (635 m.o.h.) og nærhet til fjellene. Svært kalde vintre er typisk her, med temperaturer som noen ganger er under -10º. Sommeren er varm, med temperaturer opp 30º (eller høyere). Høsten og våren er mild. Da vi var i Laguardia i midten av oktober, var det mye vind og råkaldt. Bildet under er fra onsdag morgen, utenfor hotellet etter frokost. Torsdag morgen var det kun +2 etter frokost. 



Hvordan komme seg til Laguardia?
Nærmeste flyplass med direkterute fra Oslo er Bilbao, 120 km unna. Norwegian flyr her fra slutten av juni til begynnelsen av august. Det er imidlertid ikke direkte busstransport fra Bilbao til Laguardia. Det er 23 km fra Logroño-Agoncillo lufthavn og hit kan man komme med fly via Madrid.  Det er ikke en jernbanestasjon i Laguardia. Den nærmeste togstasjonen ligger i Logroño.  Den enkleste måten å komme seg til Laguardia er nok med bil.  

Vil dere bli med på en vandring rundt i den vakre middelalderbyen?



Som jeg skrev tidlig i bloggposten, fikk jeg mye muntlig informasjon om Laguardia. Det er dog lett å glemme en del, så jeg har komplettert fra nettsiden til kommunen Laguardia og noen andre nettsider.

Se også min bloggpost om Rioja, med historien rundt vinproduksjonen i distriktet. I den bloggposten har jeg flere bilder fra Laguardia, utenfor bymurene og området rundt.

Tierra del vino - vinlandet. Et området av Spania som har festet seg i mitt hjerte!




26. november 2015

Middelalderbyen

Jeg jobber med et blogginnlegg om middelalderbyen Laguardia i Rioja Alavesa.

Bildene er klar for publisering, men bruker tid på å lese meg opp på byens historie. Ikke enkelt, for det finnes ingenting på norsk. Google translate hjelper meg med informasjon på spansk og dessuten har jeg funnet noe på engelsk. Gi meg litt tid, så kommer blogginnlegget. Enn så lenge gir jeg dere en liten smakebit.


På gjensyn!



25. november 2015

Reisende

Landsbyen Laguardia i Rioja Avalesa hadde så mange fotomotiv at jeg kunne gitt ut en hel bok.  For at ikke blogginnleggene skal bli altfor lang, velger jeg heller å dele opp i flere innlegg. Dette innlegget skal handle om kunst og reisende.

På Plaza del Gaitero står bronseskulpsturen "Viajeros" som er laget av kunstneren Koko Rico. Skulpturen kaller jeg "Reisende" på norsk. To bronsebord; med reisevesker på den ene bordet og fottøy på det andre.


Skulpturen ble gitt av en lokal bank i 2004 og er en hyllest til den reisende. Med andre ord; også til meg og mange av mine lesere!


Fottøyet virket så ekte, at jeg måtte kjenne på alle for å forstå at de var bronse.








Plaza del Gaitero ligger nord i byen, ved bymuren og kirken "Iglesia de Santa María de los Reyes"


At jeg trivdes godt i Laguardia kan jeg ikke legge skjul på.  Og det å få rusle rundt på slike steder uten å gå i kø, er et privilegium få forunt!



23. november 2015

Drømmedager og gode netter på hotell i Rioja

Jeg har bodd på mange flotte hotell, men Hospederia de Los Parajes i Laguardia (Rioja Alavesa) er det flotteste! Ikke stort og prangene, men lite, intimt og koselig.

Det var dette hotellet vi hadde som base under vinturen til Rioja. Hospederia betyr gjestehuset og Hospederia de Los Parajes blir noe slikt som "stedet for gjester" på norsk. Hotellet lever opp til navnet!


Hotellet ligger innenfor bymurene, midt i Laguardia sentrum. En eksepsjonell bygning innvendig, men som har en fasade som de fleste andre bygninger i byen.


Fra hotellet ser man utover rådhusplassen, med rådhuset til høyre i bildet.


Hospederia de Los Parajes er en del av "Ruta del Vino, Rioja Alaveso".


Allerede ved inngangspartiet møter man estetikken dette hotellet er preget av.  Utenfor er det noen bord hvor man ta en kaffe eller et glass vin og kanskje ta en matbit.


Hotellet er bygd på grunnvoller fra 1500-tallet og mesteparten av de innvendige murene er autentiske. Hotellet er på 1.870m² totalt og går over 7 etasjer.


Bygningen er moderne innvendig, men mye av interiør og utsmykking er i gammel stil. Og alt er veldig smakfullt. Her er det nydelige vinduet i blyglass ved resepsjonen, fotografert både uten- og innenfra.


Ved inngangspartiet står det en gammel vintønne mellom de to stolene. På skiltet står det "Disse hønene må hvile, vennligst ikke forstyrr".  Hønene ned i tønna (under en glassplate) var fargerike, men langt fra levende.


Resepsjonsområdet er stilig og innbydende.


Hospederia de Los Parajes har 17 unike og eksklusive dobbeltrom, samt 1 suite. Størrelsen på rommene varierer, fra 21 (standard) til 60m² (suite). Alle rom har vakker design og mange detaljer.  Rommene ligger rundt et atrium med glasstak.


Jeg fikk utlevert en spesiel nøkkelhank til rommet, en drueklase i filt.


Spenningen var stor når jeg åpnet døren til 105!

For å rettferdiggjøre inntrykket jeg fikk av hotellet, kan jeg ikke annet enn å vise fram mange bilder. Jeg bodde alene på superior og kunne boltre meg på hele 32m². Rommene har aircondition, gratis WiFi, minibar, safe, hårføner, badeprodukter, morgenkåpe og tøfler. Wow, så lekkert!  Et rom verdig for "Reina de Aalesund". Sengetøyet var av beste bomullskvalitet, så her sov dronningen godt!


Vinduene på rommet vendte ut mot atrium og hadde delikate gardiner som skjermet for innsyn.


I andre enden av rommet lå min egen lille "velværeavdeling".



Moderne toalett og bidé i eget avlukke med skyvedør.



Badet hadde regndusj og varme rullesteiner i gulvet, med glassvegg mot rommet. 


Lekkert, ikke sant?


Alt man trenger av toalettartikler for et hotellopphold ble fylt opp hver dag.


Rommet var detaljrikt og under er noen glimt. 


Jeg kunne godt tilpasset meg dette rommet som feriebolig, både 1 og 2 uker! Men lommeboken hadde nok ikke tålt et slikt ferieopphold.  Dette rommet koster €145 pr natt (ca NOK 1.330) og det er dyrt i Spania.  

Må vise mer fra Hospederia de Los Parajes, så dette blir en lang bloggpost.
Jeg bodde i andre etasje og utenfor rommet mitt var det en herlig peisestue.


Hotellvertinnen er en mester når det gjelder interiør og kunst. Jeg hadde til og med "vaktmann" utenfor rommet mitt.


Skulpturen som står i veggnisjen er en "Menina". Menina betyr hoffpike og på slutten av dette blogginnlegget finner du link med fortellingen om "Las Meninas".




På hotellets grunnplan ligger resepsjon, bar og hotellets hovedrestaurant.  Baren er moderne utformet.


Mellom heisen og baren ser vi tydelig at vi er i vinland. Og det moderne blandes med det antikke.


I denne monteren står en annen Menina laget av en kjent spansk kunstner. Og den var til salgs, for den "nette" sum av €870.


Bak det vinrøde forhenget ligger hotellets hovedrestaurant, vakre "Los Parajes".


Som hotellet ellers, er det også her en blanding av nytt og gammelt design. Og mye kunst. Noe av det mest kreative må vel være de små gullfiskene i glass på bordene!


Her spiste vi frokost første og siste dag.  Godt utvalg og i tillegg til det som var på bordet, fikk vi etter ønske kokt egg, stekt egg eller eggerøre med serranoskinke.


I første underetasje ligger restaurant Restaurante Las Duelas hvor vi spiste frokost den siste dagen. Her kom den tradisjonelle følelsen av gjestehus fram, mellom tønner og en innredning som viser den mest autentiske historien Laguardia. Du kan også se ned dybden av det sekstende århundre under føttene dine. Deler av gulvet i Las Duelas er nemlig av glass og vi ser ned i bodegaen.



Bildene under er tatt fra bodegaen og opp til Las Duelas. Med lyssettingen ble dette helt spesielt!


Bodegaen "El Calado" ligger i hotellets andre underetasje.  Denne ligger 30 meter under bakken og holder hele året en jevn temperatur på 13-14 grader. De gamle buegangene fra 1400-tallet er beholdt.


Her finnes spa med "vinoterapia" og "olivoterapia".


Jeg tok ansikts- og nakkemassasje, med rødvin og oliven. Godt var det, men lovnaden om å bli 10 år yngre merket jeg ikke noe til. (Før og etter bilde eksisterer ikke!)


Huden min tålte imidlertid preparatene, så krem + serum med blant annet druekjerneolje (vegetabilsk olje presset fra kjernene i vindruer) ble med i kofferten hjem.


Her finnes "La Vinoteca", hotellets lille butikk med lokale produkter og en bar.




Bodegaen var et spennende skue.


Vil dere bli med lenger ned under jorden?


En fasinerende spasertur fra baren til det indre av bodegaen.


Tirsdag og torsdag kveld var vi bodegaen, begge kvelder ble det servert "picoteo". Så nå har jeg smakt på mye av den tapasen Rioja har å by på. Jeg var imidlertid mer opptatt med å prate enn til å ta bilder av maten. Smakelig var det i alle fall!

 

Jeg var jo så heldig at jeg fikk et ekstra døgn på dette herlige hotellet. Både tirsdag kveld og deler av onsdag kveld ble jeg, som eneste dame, bortskjemt med opptil sju herlige kavalerer i vinkjelleren.


Men hvor lenge var Eva i Paradis?  Sent onsdag kveld kom resten av reisefølget og da måtte jeg dele kavalerene min med flere andre damer!



Etter at alle hadde pakket ut og skiftet om, var det festmiddag for alle deltagere på vinturen i hotellets restaurant "Los Parajes". Med på middagen var også to forretningsforbindelser av bodegaeieren. Bordet i restauranten var enkelt, men stilig dekket.


Vi fikk servert to forretter, hovedrett og dessert. Alt med fortreffelige smaker.

Første forrett var pastaposer fylt med pære i kremet ostesaus og løk, andre forrett var "chipirones a la plancha" (blekksprut) og hovedretten var "Solomillo de cerdo Ibérico de bellota con salsa de regaliz" (indrefilet av iberisk svin og lakrissaus). Jeg glemte å ta bilde av desserten, som var en nydelig smoothie med jordbær og kokos.


Deilig vin fra Bodegas Antonio Alcaraz og vann var selvfølgelig også på bordet.



Det var taler, praten gikk lett og stemningen rundt bordet var veldig god.


Siste kvelden var vi samlet i hotellets bar etter å ha spist tapas i bodegaen. Gode samtaler også her! Opplevelser og vintyper ble diskutert. Vi fikk smake nye viner. Dette var første gang Restaurante Casa Vital og Bodegas Antonio Alcaraz arrangerte vintur fra Altea til Rioja. Jeg anbefaler å bli med om det blir arrangert en lignende tur neste år. En innholdsrik tur og valg av hotell kunne ikke vært bedre! Alle var storfornøyd med oppholdet på Hospederia de Los Parajes.


Hotellvertinnen Rosario (Chari) Garcia Ugarte er en gjestfri dame som har ledet familiebedriften i over 20 år. Hospederia de Los Parajes har fått flere priser, blant annet i 2012 for god ledelse. I linken finner du en video hvor hotellvertinnen mottar prisen og viser frem hotellet. I 2013 fikk hotellet pris for "handel og turisme" av den baskiske regjeringen.

På bildet under står Chari foran et av de nydelige kunstverkene på hotellet; "La Menina" (hoffpiken).


Hospederia de Los Parajes egen nettside finner du her.

Eget blogginnlegg om "Las Meninas" her.

En lengre omvisning på hotellet med spansk tale kan du se her.

Bedømmelser for hotellet på TripAdvisor finner du her.

Hotellet er med i "Ruta del Vino, Rioja Alaveso". Du finner mer om ruten her.

Til slutt tar jeg med hotellets egen video.




Jeg kommer med tilbake med et blogginnlegg fra den vakre byen Laguardia senere.