Gammel vannpost i Altea

Etter noen blogginnlegg fra Møre og Havlandet, tar jeg dere med til Altea i dag.

Som de fleste faste lesere vet, har jeg tapt mitt hjerte til denne vakre byen på Costa Blanca nord. Selv om jeg "stasjonerer" i Albir, tar jeg ofte turen til Altea. Helst alene, men også som guide for venner. Jeg elsker å vise fram byen "min".  Når jeg er alene finner jeg gjerne steder som ikke oversvømmes av turister, som f.eks. vakttårnet.  

Plaza del Agua i gamlebyen er et annet sted jeg liker godt. Øverst i et hjørne av Plaza del Agua ligger den gamle vannposten som går under navnet "Moli de  Bellaguarda" eller "Aljub" (vannsisterne). Dette var en gammel vannpost med vannmølle i middelalder, i bydelen Bellaguarda. Det er antatt at vannmøllen lå på et gammelt festningsverk, som var i drift mellom et 14. og 17.århundre.  Fra denne vannmøllen ble det levert vann via vannkanaler ut i området. På 1600-tallet ble det bygget vanningssystemer (vannkanaler) i dette området, som det fleste andre steder rundt Middelhavet. Disse vannkanalene gjorde selvfølgelig jordbruket rikere og derfor ble Altea Vella (slettene ved Altea) kalt for "Edens Hage".

Det var vanskelig å ta bilder av den gamle vannposten, for glassveggene som beskytter utgravingen gir gjenskinn uansett hvilken vinkel jeg prøver å fotografere fra.

Bildet under her har jeg lånt fra altea.es og det er langt bedre.

Plaza del Agua ble for 5-6 år siden bygd opp til å bli et flott amfi, hvor det jevnlig holdes konserter og andre arrangementer. Det er plass til ca 400 personer i amfiet.

Konsertprogrammet for sommeren 2015 finner du her. Konsertene som kalles "Nits al So de l'Aigua" (ni totalt), er hver torsdag i juli og august kl 21:00.  Billettprisen er €5 pr konsert, bortsett fra 20.august hvor konserten vil koste €10.  Da blir det musikk og flamencodans.

Jeg har aldri opplevd konserter på Plaza del Agua, kun "vannspill".  Balsam for sjelen!

Derimot har jeg tatt pauser her på vei til toppen av gamlebyen og har hatt mange fine stunder hvor jeg har beundret utsikten fra amfiet.

Her finner du Plaza del Agua:

Om du kommer fra strandpromenaden, går du opp disse trappene.

 
Fortsetter du videre fra Plaza del Agua og opp trappene i gamlebyen, kommer du til utsiktspunktet Plaza Glorieta og Restaurante Casa Vital.  Et utmerket sted for lunsj!

Norske spor

i en spansk kommune. Hvilken kommune? Alfaz del Pi!

Folk fra over 100 nasjoner har bosatt seg i kommunen og av kommunens ca 10.000 utlendinger er om lag 5.000 nordmenn. Kommunen hadde 21.357 innbyggere i 2014. Alfaz del Pi har den største norske kolonien i Spania.

Den første første bølgen av nordmenn kom til Spania på 60-tallet. De første pakketurene til Benidorm gikk fra tidlig sekstitall. Alfaz del Pi var på denne tiden en liten landsby og Albir var en liten fiskerlandsby. I Alfaz del Pi fikk et område som ble kalt Colonia Escandinavia. Den norske klubben ble etablert i 1970 og siden den tid har nordmenn satt sine spor i området. Det er også norsk i området. Skolen (DNSCB) ble etablert i 1972 og har både barneskole, ungdomsskole og videregående skole.  

Det er derfor helt naturlig at nordmenn har satt sine spor i kommunen. Overalt i Alfaz kommune ser man norske navn; blant annet gatenavn, navn på butikker, kontorer og restauranter. Her et lite knippe fra sentrum av Alfaz.

En nordmann som virkelig har satt spor etter seg i Alfaz er fredsforsker og sosiolog Johan Galtung.
Og det er ham dette blogginnlegget skal handle mest om. Galtung har bodd i Alfaz del Pi siden tidlig på 70-tallet. Han har satt så dype spor at han til og med har fått en park oppkalt etter seg i sentrum av byen; PARQUE "por la paz" JOHAN GALTUNG - Fredsparken Johan Galtung.

Fredsparken ligger ikke langt fra klubbhuset til DNKCB (Den Norske Klubben Costa Blanca), altså ved markedsplassen i Alfaz.

15.juni 2013 ble fredsparken innviet. Ordfører Vicente Arques Cortes sto for den offisielle åpningen. Under innvielsen var ordføreren i Alfaz del Pi kommune Vicente Arques, den norske konsulen i Benidorm, Jan Arild Nilsen, og representanter fra kommunen og innbyggere i tilstede. 

  - Dette er min desidert største utmerkelse til nå i livet. Selv 14 ærestitler ved universiteter over hele verden kan ikke sammenlignes med dette, sier Johan Galtung til Spaniaavisen/Vikingposten.

– Johan Galtung er en høykulturell person som byen er stolt av. Han har skrevet mer enn 1600 artikler og gitt ut 160 bøker, 36 av disse har blitt oversatt til 33 språk med 10 æresutmerkelser og han fortsetter å forsvare sin ideer, sa ordfører i Alfaz del Pi kommune, Vicente Arques, i sin tale under seremonien. (Kilde: Spaniaavisen)

Parken er en fredfull plett i byen til vanlig, men her kan det også være liv og røre. Som f.eks. 17.mai med aktiviteter for de norske barna etter toget.

I forbindelse med åpningen av Fredsparken, ble også en skulptur avduket; Escultura Paraboloide.
Skulpturen, som er til minne om terrorofrene på Utøya og i Oslo 22. juli 2011, er laget av den kjente kunstneren Agustín Ibarrola Goicoechea fra Bilbao (Spania).

"No hay camino para la paz, la paz es el camino." betyr "Det er ingen vei til fred. Fred er veien." 

Disse ordene ble ofte brukt av Mahatma Gandhi, men internett forteller at det kjente sitatet kommer opprinnelig fra Abraham Johannes Muste. Han var født i Nederland og bodde i USA. Han var prest, pasifist og aktivist på flere områder. Muste ble kalt "American Gandhi".

Jeg var i fredsparken en sen ettermiddag i begynnelsen av januar og lyset for fotografering var ikke det beste. Håper likevel dere får et lite inntrykk av monumentet.

Fredsforskeren Johan Galtung er nå 84 år, men fortsatt aktiv. Han har nettopp arrangert fredsseminar i Albir (Alfaz kommune).

I forbindelse med et intervju med Johan Galtung i 2009 sto dette i Spaniaposten:

I 1969 var Galtung på en konferanse om diktatur og demokrati i Madrid. Det var 45 grader og stekende sol i den spanske hovedstaden.  - Det var en ekstrem varme, og kona og jeg fant ut at vi måtte komme oss ut til Middelhavet. Ferden endte i Alfaz del Pi. Det umiddelbare førsteinntrykket var ganske så negativt, men innen kvelden kom den første dagen, hadde vi allerede betalt forskudd på dette huset. Sett bort fra utsikten over Middelhavet, var det tre argumenter for å kjøpe, det var utsikten over fjellene, takterrassen vi sitter på nå og prisen på 6.000 dollar for et nøkkelklart hus. Hovedårsaken var nok likevel at herfra kunne vi holde bedre kontakt med den spanske opposisjonen, sier Galtung. Siden den gang har fredsprofessoren og hans kone tilbrakt flere måneder hvert år i Alfaz del Pi.

Galtung kategoriserer den norske innvandringen til området i tre faser, hvorav de to første ikke var overveldende positive.  - De første nordmennene som slo seg ned her var landsvikere og frontkjempere. Etter det kom det jeg kaller for oljearbeiderfasen, mens vi nå er inne i en tredje fase som domineres av folk som jobber her nede eller jobber herfra, slik som meg selv, samt en stor gruppe flotte og aktive pensjonister.  

Galtung, som mange andre nordmenn, kommer fortsatt til å sette sine spor i kommunen!

Les mer om Johan Galtung her.

Vakttårnet

- som har blitt min meditasjonsplass.

Da jeg var i Albir i vinterhalvåret måtte jeg enkelte ganger "rømme" fra alt det norske rundt meg.
Jeg følte behov for gå i stille gater i Altea. I gamlebyen. Alene. Se på vakre hus. Høre lyder fra de som lever innenfor disse veggene. Dette området av Altea er det virkelige i Spania!

Bildene jeg publiserer i dag, ble tatt en varm oktoberdag i fjor og jeg lar bildene stort sett tale for seg selv.  Jeg "klatrer" oppover trapper og bakker mot vakttårnet hvor jeg trives så godt. På veien opp tar jeg flere pauser i skyggen og tar noen slurker av den medbragte vannflasken.

Målet er snart nådd; kun den siste trappen før jeg kan sette meg ned.

Jeg er kommet til Plaça de la Canterería og her ligger vakttårnet Torre de Bellaguarda som er mitt meditasjonsted.

Det gamle tårnet er blant Alteas historiske severdigheter og er byens eldste byggverk. Vakttårnet er fra Alteas gamle befestningsanlegg og ble oppført i andre halvdel av 1500-tallet.

Første gang jeg var på toppen av dette tårnet, føltes det som om jeg fikk en åpenbaring da jeg kom opp trappen. Jeg har vært der mange ganger uten kamera og først i oktober i fjor fikk jeg "åpenbaringen"på minnebrikken.

Torre de Bellaguarda ble renovert i 1990 og på toppen langs hele muren er det keramiske motiv.

Og under føttene har jeg en vakker kompassrose.

I mars 1991 sto kunstverket på toppen ferdig. Jeg har googlet kunstnerens navn, men ikke funnet noe. Når jeg kommer tilbake, må jeg spørre noen av de lokale om de kan fortelle noe mer om kunstneren.
Om du som leser dette vet noe mer om kunstneren, så skriv gjerne en kommentar til denne bloggposten. Det ville være interessant!

Jeg liker best å sitte med ansiktet mot syd-sydvest. Da ser jeg mot kirken på toppen av gamlebyen.

Mot vest ser jeg den spesielle fjelltoppen Puig Campana (delvis skjult bak palmen midt i bildet) og fjellkjeden Sierra Aitana.

Til venstre Sierra Aintana (nordvest) og til høyre Sierra Bernia (nord).

Det vakre keramikkarbeidet som viser hustakene og landskapet i nordvest.

Og her er Sierra Bernia keramisk fremstilt. Bebyggelsen i fjellsiden er Altea Hills, hvor "kaksene" bor. Jeg elsker brune taksteiner på hvite hus. I Altea er dette gjennomført, både på gamle og nye hus.

Utsikt mot øst og Calpeklippen.  Nesten innerst i Alteabukten ligger Mascarat.

Om det ikke hadde vært hus rett foran tårnet, ville utsikten mot stranden i Altea og Middelhavet vært slik.

Alle gangene jeg har vært på Torre de Bellaguarda har jeg hatt denne meditasjonsplassen for meg selv. Egentlig burde jeg la det forbli en hemmelighet, men jeg tror aldri det blir noen folkevandring dit. Det å sitte her helt alene, nyte stillheten og utsikten, er balsam for sjelen.

La Torre de Bellaguarda

Jeg har ofte lurt på hvordan det ville være å bo i et hus i gamlebyen i Altea.
Da skulle jeg gjerne hatt et hus med en slik takterrasse.

Om du vil se 360° panoramabilder fra det gamle vakttårnet Torre de Bellaguarda, finner du det her.

Barrio de Bellaguarda er den eldste bydelen i Altea. Og den vakreste etter min mening. Sikkert fordi det er så fredelig her. I området rundt kirkeplassen på toppen av gamlebyen er det stort sett alltid mye turister, nesten uansett hvilken årstid man er der. I alle fall midt på dagen når jeg tar mine turer hit.

Dette huset i Barrio de Bellaguarda rommer et vakkert hotell med kun 6 rom. Jeg har kun vært inne i resepsjonen, men har kjentfolk som har bodd her og de var veldig godt fornøyd.  Bygningen er fra 1789, men inne er det modernisert med nennsom hånd. Det har tidligere vært bakeri i huset. Ta en titt på nettsidene her (norsk tekst).

Man blir både tørst og sulten av slike turer, så jeg går rundt svingen og videre til en skyggefull uteplass på Plaça de la Creu. På en koselig bar får jeg servert en bocadillo og et glass vin.

Det er her veien går videre opp mot gamlebyen og kirkeplassen (Poble Antic på valenciansk), men dit skal jeg ta dere med en annen dag.

¡Hasta la vista!

Spisesteder i Albir

...er det mange av. Utrolig mange!

Denne bloggposten ble første gang publisert i 2013 og har blitt oppdatert flere ganger, senest nå etter mitt vinteropphold i Albir. Oppdatering er fortsatt nødvendig. Noen restauranter har stengt og jeg har fjernet bilder/tekst fra disse, men det er også kommet flere nye i tillegg på min liste.

I løpet av mine mange besøk og lengre opphold i den spanske småbyen Albir (som tilhører kommunen Alfaz del Pi), har jeg gjort meg opp en mening om noen av disse spisestedene. I denne bloggposten anbefales steder som jeg er godt fornøyd med, i litt tilfeldig rekkefølge.

De av leserne mine som har fulgt meg en stund, vet at jeg er en livsnyter. Og jeg elsker bl.a. å sette meg til dekket bord og få servert de lekreste retter.  Hjemme i Norge tillater ikke lommeboken å gjøre dette ofte, men når jeg er i Spania kan jeg innvilge noen restaurantbesøk i uka. Enten en god lunsj eller middag. Selvfølgelig ikke på de dyreste restaurantene, men på "spisesteder" som jeg kaller det i denne bloggposten. Jeg er også fornøyd med å sitte en stund på en fortauskafe med kaffe eller et glass vin. Hvile føttene, studere folkelivet og sikre væskebalansen.

De fleste spanske restauranter har "Menú del día" (dagens lunsj). Dette er et rimelig alternativ til a lá carte og kan anbefales. Da får man forrett, hovedrett og dessert (inkl. drikke) for en billig penge. Hver region har sine spesialiteter.

Spania har et meget godt kjøkken. Da den prestisjetunge listen over verdens 50 beste restauranter ble offentliggjort 1.juni, ble det spansk førsteplass og hele syv av femti av den spanske. Til sammenligning har Italia "bare" tre restauranter inne på topplisten, mens verdens selvtitulerte matmekka Frankrike har fem. ¡Viva España! Listen "The World's 50 Best Restaurants" kan du se her.

Nå finnes ikke disse gourmetrestaurantene i Albir og omegn, men jeg er likevel godt fornøyd med utvalget av spisesteder. Jeg har funnet mine spanske restauranter og det er et veldig godt utvalg av internasjonale restauranter, som også serverer spanske spesialiteter. Noen med hell, andre ikke.

Jeg vil gjerne starte med en av favorittene; Bistro Amics.
Denne ligger like ved den store markedsplassen/parkeringsplassen i Albir. Denne restauranten eies og drives av engelske Tracy, som har hatt restaurant i Altea tidligere. Bistro Amics i Albir åpnet i fjor vår og har mange stamgjester. På det tidspunkt bildet under ble tatt var det ikke mange gjester, men her sitter på stambordet mitt (skjult bak den hvite parasollen) og derfor tar med bildet jeg har funnet på TripAdvisor.

Tracy er den perfekte vertinne, er serviceinnstilt, har humor og er veldig inkluderende med gjester som ankommer alene. Her blir jeg ikke "invisible" om jeg er alene, som man kan bli enkelte andre steder.

Kokken fra Cuba har sin personlige vri på mange retter.  Jeg elsker "frutas del mar" (havets frukter). Både skalldyrtallerken og blåskjell (mejilones) i appelsinsaus smakte fortreffelig!

Jeg har tatt med meg mange venner til Bistro Amics og spist lunsj. Flere ganger har vi spist tapas. Du kan velge i tapas med kjøtt, fisk eller blandet.

Alt er "hjemmelaget" og hamburger med ananas er nydelig.  Jeg ber om hamburger uten brød og får heller litt ekstra salat. Kylling satay med peanøttsaus er også nydelig.

Jeg tror nok den mest populære retten på Bistro Amics er "fish & chips". Til og med jeg, som egentlig ikke spiser så mye fisk, har bestilt denne retten mange ganger. Og har vært svært tilfreds!

Ikke alltid jeg vil ha store porsjoner og da velger jeg en enkel rett. Enten ost, skinke & melon eller "calamares a la romana" (blekksprut). På Bistro Amics får jeg alltid smakfull mat og god vin. Søndag, som er markedsdag i Albir, er det alltid mye folk her og man må kanskje vente litt for å få bord. Vel verdt å vente! Priser midt på treet.

Så over til en annen restaurant jeg har besøkt ofte.

I hovedgaten ligger Scandinavian Home Cooking.
Denne finner du rett rundt svingen ved Sabadell-banken og den eies av svenske Anki. Veldig populært sted for skandinavere (mest nordmenn) i området, men også engelskmenn og nederlendere. Når jeg er på ferie foretrekker jeg lokale mattradisjoner, men forstår godt at menyen er populært blant fast- og langtidsboende skandinavere. Sist vinter var jeg innom Anki flere ganger og trivdes godt der. Både med tanke på mat, service, atmosfære og musikk.

Dette er menyen for første uken i april 2014 og det er litt variasjoner fra uke til uke. Vinteren 14/15 har faktisk Anki hatt ballbuffet torsdagene.
 

Onsdag og søndag er det levende musikk på Scandinavian Home Cooking. Bernie underholder fast disse to kveldene og han er allsidig; synger, spiller gitar og saksofon eller andre blåseinstrument. Jeg opplevde mange heftige musikkkvelder med Bernie og hans musikervenner!  Gjett om bloggdama koser seg slike kvelder?

I sommerhalvåret er det musikk på uteterrassen onsdag og søndag. Og stemningen er alltid bra.

Her onsdag i vinterhalvåret serverer Anki buffet, annenhver onsdag kjøttbuffeet og annenhver onsdag fisk- og skalldyrsbuffet. Jeg er mest begeistret for "havets frukter" og sist vinter fikk jeg med meg mange av disse kveldene. Alltid godt utvalg og smakfull mat. Billig er det også; €10 for buffet og dessert.

Egg er jo også en form for "skalldyr"...

Enkelte ganger smaker jeg også på desserten hos Anki. Og avslutter med en liten carajillo.

Har ikke tall på hvor mange kvelder jeg var hos Anki i vinter.
Det ble "lune vinterkvelder" med god mat og super musikk med Bernie og vennene hans.
Gode gamle gitarister skal man ikke kimse av. De kan sine gitargrep!

Og jeg må skryte av fiskekakene Anki serverer! Jeg er veldig kresen på fiskemat og har stort sett kun vært fornøyd med mine egne hjemmelagede. Men disse fiskekaker som Anki lager er en god erstatning. Hver tirsdag fra kl 13:00 - kun €8,50 inkl kaffe.

Rett over gaten for Anki finner du Ling's International Restaurante.  
Selv midt i hovedgaten i Albir kan man finne rolige spisesteder og Ling's er virkelig en oase. Deilig mat og den hyggelige vertinnen Ling gir deg gode anbefalinger. En fredelig terrasse har de også.

Jeg elsker den stilige innredningen på Ling's. Enkelt julepyntet, ikke som på mange andre restauranter som er smakløst pyntet til alle årstider og spesielt før jul. Denne førjulskvelden hadde Ling også "fyrt opp" i den elektriske peisen for å skape en lun stemning.

Denne 3 retters menyen kostet €15,50. 
Reker og avokado til forrett. Hovedretten var koreansk gryte med kylling, reker og svinekjøtt. Sjokolademousse til dessert. Alt smakte fortreffelig og jeg elsker den koreanske gryten Ling serverer!

Krysser du gaten igjen og går litt lenger ned, finner du Something Else.
Serviceinnstilt og hyggelig betjening, lekker servering og god mat.  Prisnivå litt over middels, men med de største vinglassene jeg har opplevd i Albir!

Første søndag i hver måned er det underholdning på Something Else, fra 16:00 til 19:00. Musikken varierer, men det er alltid god underholdning for et voksent publikum (fra 60-, 70- og 80-tallet). Bildet under er fra en søndag i vinter hvor Mat Nuberg & Ruud Selier underholdt.

Something Else har et godt kjøkken og en kreativ kokk. Her serveres ekte wienersnitzel (kalvekjøtt) som bankes før tilberedning.  Du kan velge vanlig wienersnitzel eller med saus.

Vertinnen Els sørger for god service og god atmosfære. Det er en lun restaurant på kjølige vinterkvelder, med litt røffe møbler og glassvegger.

Et annet koselig spisested jeg besøker en del er Palmen Bar Bistro. 
Palmen ligger i en rolig sidegate fra hovedgaten (gaten ned ved Banco Sabadell). På Palmen har jeg spist både kyllingfilet med rochefortsaus og calamares a la romana (blekksprut). Begge deler smakte fortreffelig. Palmen serverte faktisk den beste calamares jeg har spist i Albir. Perfekt stekt!

For de som ønsker norsk mat i Albir, er Palmen stedet. Du finner Palmen om du går ned gaten ved Banco Sabadell. Her serveres både potetball, kjøttkaker og lapskaus, i tillegg til internasjonale retter.

På Palmen vises alle fotballkamper i den norske tippeligaen og engelske kamper. Jeg feiret både julaften og nyttårsaften på Palmen sist vinter. God mat, bra musikk og fornøyde gjester. Eiere og drivere er norske Jan Arve (fra Valsøyfjord - Nordmøre) og Karen fra England. Hyggelig vertskap!

På strandpromenaden ligger Tulipan Blau.
Restauranten ligger like etter Hotel Kaktus på vei mot Altea.  Der har jeg tidligere spist lunsj noen ganger, men nå i starten av april spiste jeg middag der for første gang.  Svinefilet med roquefortsaus.  Veldig god svinefilet, men jeg ville heller hatt grønnsaker i stedet for salat på tallerkenen. Stekte poteteter er heller ikke favoritten min, men det går på smak og behag. Jeg har også smakt bedre roquefortsaus, men totalt var dette et helt OK måltid. Vinen smakte veldig godt! Eieren Juan anbefalte en crianza fra Finca la Estacada i Cuenca og fortalte at Tulipan Blau har enerett på vin fra Finca la Estacada i dette området. Juan er gjestfri og snakker godt norsk etter å ha gått på norskundervisning ved Den Norske Skolen i Alfaz del Pi.

Ved siden av Tulipan Blau ligger Restaurante Ritz.
Her har jeg foreløpig ikke spist, men brukt stedet som "vannhull" i varmen. Perfekt beliggenhet og nydelig vin. Selv om jeg bare har tatt et glass vin her nå og da, får jeg utmerket service.

Neste spesiested jeg vil nevne er La Colina.
Om du går hele Av. Pau Casals til endes fra strandpromenaden (Hotel Kaktus på høyre hånd), så kommer du til La Colina. På dette leilighetshotellet med mange norske gjester. Fysiakos (fysioterapi) holder til i denne bygningen. La Colina eies og drives av svenske Ingrid og spanske Antonio. Jeg har spist både lunsj og middag her, men har dessverre ikke bilde av rettene. Kun et bilde av søtsakene som to venninner spiste her. De serverer smakfull mat og den blir fint presentert på fatet. På terrassen er det herlig å sitte, spesielt like før solnedgang. Jeg anbefaler så gjerne et måltid på La Colina!

I gaten jeg ferierte våren 2013 (en tverrgate rett ved Comsum) ligger DEA og Pizza & Cia. 
En kveld spiste vi på DEA, men det måltidet ble ingen "höjdare" for meg. Mulig jeg var uheldig, for restauranten får gode omtaler. Kanskje jeg må prøve denne restauranten igjen?

Pizza &Cia var derimot et velsmakende og hyggelig møte. Rikholdig meny, se linken (navnet på restauranten). Ikke ofte jeg spiser pizza, men her måtte jeg teste husets sjømatpizza. Navnet på pizzaen var "Gambeta" og inneholdt både reker og blåskjell. Kan anbefales! Jeg har også vært tilbake på Pizza & Cia ved senere anledninger og vært godt fornøyd med serveringen.

Et spisested jeg besøkte ofte de første gangene jeg var i Albir, var Coco Loco Beach Bar. 

Med sin beliggenhet ved starten av strandpromenaden fungerer dette stedet som et utmerket "meeting-point". Beliggenheten, den gode maten, store porsjoner, akseptable priser og utrolig hyggelig betjening, gjorde at jeg stadig vendte tilbake hit. Valgspråket til Coco Loco er "Don't be lazy. Be Crazy".

Menyen på Coco Loco er kreativ. At porsjonene er kjempestore, er imidlertid et lite problem for meg. De fleste setter pris på mye mat på tallerkenen, men jeg liker ikke av servitøren må bære et fat med mye uspist til kjøkkenet. Dette ser jeg hender stadig vekk på Coco Loco, så noen burde gi kjøkkensjefen et økonomikurs! Flere salater er testet her og alle smakte fortreffelig. På bildet under er jeg i startgropa til en kyllingsalat med mozzarella.

Som sagt; porsjonene på Coco Loco er kjempestore og noen ganger er de overdådig. Kunstverket til venstre kalles Club Sandwich. Til høyre er Coco Loco Burger og Ensalada Pollo con Pan de Hierba (kyllingsalat med urtebrød).  Joda, alt smakte godt - men det er da så altfor mye mat!

Kjemperekene på Coco Loco er bare helt fantastiske! Og som vanlig; deilig urtebrød som tilbehør.

Denne vinteren har jeg ikke spist så ofte på Coco Loco, men stopper gjerne og tar et glass vin. Og for å nyte den vakre utsikten...

Like ved Coco Loco ligger Bar Tapas (2 lokaler mellom de to).  Dette er også et populært sted og her må man gjerne vente litt på bord om man ankommer midt i lunsjtiden.  Nydelig tapas og akkurat passe porsjoner. Akseptabel pris! Dette er tross alt på strandpromenaden og disse restaurantene har et litt høyere prisnivå. På bildene under er det tapas for henholdsvis to og tre.

Universal Lounge Bar er et annet spisested som jeg vil anbefale.
Ligger i "the main street" og er nabo til Dr. Vidar Hjelset (han med store norske flagg på vinduene).  Bildet under viser en herlig lunsj vi spiste på Universal Lounge Bar. Venninna spiste Ensalada del chef med krabbe og avocado. Bloggdama spiste Ensalada Gambas Cesar, delikat og smakfull salat med reker.

It's A Small World har jeg besøkt noen ganger og vil gjerne tilbake. 
Restauranten ligger ved golfbanen i Calle de Narciso Yepes, 2.tverrgate fra stranden.  Bounty Steak fra "piraten" er favoritten på It's A Small World. 

2.juledag 2014 var jeg på denne restauranten i storselskap. I den varme årstid er det deilig å sitte ute på terrassen i kveldssolen, men i romjulen satt vi inne.  Restauranten hadde dekket langbord til 8 voksne + 8 barn/tenåringer og funnet fram tegnesaker til barna. Her er også en TV-krok hvor barna kan se filmer.  Også denne gang bestilte jeg Bounty Steak og var like fornøyd. Denne gang fikk jeg også studere interiøret med alle detaljer.

Tutti Quanti ligger i hovedgaten og har vært besøkt noen ganger.
Den som har vært i Albir kjenner nok igjen Tutti Quanti på bildet under. Fargerik restaurant! Her spiste jeg nydelig blekksprut, stekt på rette måten.

En kveld vi spiste middag på Tutti Quanti fikk vi en selsom opplevelse.  Vi bestilte kyllingfileter, den ene med peppersaus og den andre med champignonsaus.  Da maten kom på bordet, ga jeg servitøren beskjed om at dette var feil levering. Hun insisterte på at dette var "pechuga de pollo".  Javel, det var da et merkelig kyllingbryst! Så stort som dette kjøttstykket var, måtte det i så fall være flatbanka bryst fra kjempestor kalkun.  Utseendet minnet oss mer om snitzel enn kyllingbryst. Og med spaghetti som tilbehør? Merkelig! Vi orket ikke å diskutere med en unge servitøren og andre servitører var det umulig å få kontakt med.  Derfor aksepterte vi det som ble servert.

Våre mistanker var korrekt; det var snitzel på våre tallerkener. Sågar en meget god snitzel. Servitøren hadde rotet med bestillingen, men kokken på Tutti Quanti kunne virkelig steke snitzel! Av regningen fremgår det at vi fikk servert snitzel (escalope). I ettertid har vi fått oss mang en god latter når vi snakke om dette "kyllingbrystet".

Siden har jeg vært tilbake på Tutti Quanti flere ganger, både til lunsj og middag.
Sist romjul spiste jeg "Carnes a la piedra", svinefilet stekt på steinplate. Og da må jeg selvfølgelig ha smekke på meg (pålagt av kelner). Nydelig middag og så deilig å spise middag ute i desember måned! Terrassen til Tutti Quanti er populær, så her er ofte fullt. Mye nordmenn!

Om Le Grand Café i hovedgaten (ved Banco Sabadell) kan jeg ikke si noen annet enn at de har nydelig kaffe og et elegant ytre. Når du bestiller kaffe, får du i tillegg et lite glass vann og sjokolademousse med krem. Uten tillegg i prisen. Jeg har ikke spist på Le Grand Café. Her er det alltid mange gjester, både lokale og turister, så dette er nok et populært spisested.

Det finnes mange steder i Albir man kan sitte å se "verden" passere. I hovedgaten Avenida del Albir ligger fortausrestaurantene som perler på en snor.

På et hjørne i hovedgaten ligger Malibu, vis-a-vis Consum. Dette var rett opp gaten fra der jeg ferierte våren 2013 og Malibu ble ofte brukt som møteplass.  Et rimelig og sentralt alternativ!
"La Paloma Blanca" likte seg i vårt selskap.

Malibu har et hyggelig vertskap, han spanjol og hun fra Østerrike. Alltid koselig å komme dit. Enkelt tilberedt mat, men smakfull. Fruen lager nydelig wienersnitzel og den er laget av kalvekjøtt, som wienersnitzel skal lages av. Og de har weissbier, som ei venninne av meg elsker. Bildet under er panga, deilig beinfri fisk.

Den beste biffen i Albirområdet får jeg servert på Estrella Polar, som lå rett rundt hjørnet for der jeg bodde. Stedet drives av Javier (også kalt Bjørn) som har jobbet i Norge og snakker bra norsk. Mange nordmenn besøker denne restauranten. Jeg har spist middag på Estrella Polar mange ganger og velger som regel biff eller indrefilet. Dette er stedet de gangene jeg vil ha kvalitetskjøtt! Etter en god middag liker jeg å ta en kopp carajillo og her er den laget perfekt; med litt sitronskall og kaffebønner. Estrella Polar er også kjent for sin gode pizza, men det har jeg aldri spist der.

Ofte stikker Paco Menchero innom Estrella Polar og byr på spanske sanger. En kveld satt han ved bordet vårt og sang lidenskapelig. Paco har god tilknytning til Norge og har vært i landet flere ganger. Paco spiller også på mange andre steder rundt omkring i Albir.

For bloggdama som elsker spansk gitar og sang er dette helt topp!

Om jeg skal anbefale noe typisk spansk i Albir må det bli Cerveceria Bar Casino. 
Første gang jeg besøkte Casino var i 2002. Jeg fikk det samme gode inntrykk av denne baren i 2013 og ved senere besøk. På bildet under nyter vi smakfull skinke og ost. Og selvfølgelig brød med aioli. På Casino har de veldig god aioli og det komplimentet gir jeg ikke til alle serveringssteder. Casino ligger i hovedgaten i Albir, vis-a-vis Banco Sabadell. Også her kom La Paloma Blanca for å hilse på meg. Jeg elsker hvite duer!

Café Ipanema er et sted jeg ikke må glemme når jeg skriver om serveringssteder i Albir. Populært treffsted i hovedgaten. Har god mat, hyggelig betjening og veldig gode stoler. Jeg stopper ofte her og tar en kaffe eller 1 glass vin + tostado con tomates. Hyggelige Marisol (opprinnelig fra Argentina) prater jeg alltid spansk med. Ipanema har også mange gode salater.

Her går det også mange nordmenn og Ipanema er et treffpunkt for mange. Gode stoler, derfor kalles stedet "kurvstolene" blant mange nordmenn. Nydelig kaffe her!

På Ipanema har jeg også spist varm lunsj mange ganger og Tapas Mixta er favoritten. Har også stoppet her noen kvelder, men aldri spist middag på Ipanema. Prisene på mat og drikke? Ikke noe å si på de! Ca NOK 80 for mat og drikke som er på bildet under; tapas, vin og vann.

dLux elsker jeg å besøke sene ettermiddager. For en herlig plass å sitte med et glass rosévin like før solnedgangen!

Jeg er også blitt fortalt at maten er god dLux, men jeg har kun spist lunsj her et par ganger.
Bocadillo med roastbeaf og parmesan er himmelsk god her, så retten passer til navnet "Holy Cow". Det spesielle havsaltet fra Halen Mon (Wales) var også himmelsk. Og jeg bruker vanligvis ikke å salte maten ekstra.  dLux har serverer nydelig vin. Om du bestiller kun et glass vin, får du alltid oliven og snacks til. 

I romjulen 2013 spiste vi middag på Very Good Fandango en kveld.  Etter min smak er stilen i denne restauranten litt utgått på dato, med skotskrutet og Tiffanylamper. God service, maten smakte imidlertid godt og var delikat tilberedt på fatet. Selv om de var sparsom på grønnsakene...

 

Et sted det også går mange nordmenn er på Restaurante Dracula, som ligger i gaten opp mot Albir Garden og Mendoza (like etter Mercadona).  Innehaver snakker norsk, ellers bra engelsk. Ingen tvil om inspirasjon fra Dracula og Romania på denne restauranten!

Har spist på Dracula kun en gang og jeg synes det var litt smakløst.  God service og rimelig mat, men bråkete lokale. Kanskje jeg prøver flere ganger? Hvis de får inn noe støydempende tekstiler eller filt under stolføttene. Godt utvalg i a la carte, vi tok imidlertid 4 retters "menu del dia" ("dagens") som kostet €10,95 på kveldstid. På spanske restauranter stopper de servering av "menu del dia" før kveldsserveringen starter.

Brød m/aioli.  
Forrett: PATE på toast eller salat/suppe   
Hovedrett: Kylling m/Champ saus (bildet under) + mange andre valg som jeg ikke husker.
Dessert: TIRAMISU/karamellpudding/panna cotta/is  
1/2 fl vin eller kaffe. 

Det er en del hardtarbeidende restauranteiere fra Romania i Albir. I starten av samme gate som Dracula ligger Transilvania. Den restauranten har jeg hørt mye snakk om. Det er alltid fullt der og maten er god. Var der en kveld i oktober 2014 og holdt på å sulte i hjel før maten kom på bordet. Fra bestilling til vi fikk servering gikk det 1 t og 30 min. Vel og merke var det mange gjester i restauranten, men så lang tid skal det uansett ikke gå. Ingen "ventemat" og vi måtte etterlyse maten 2 ganger. Når den først kom på bordet smakte det fortreffelig og husets vin var nydelig. Ser ikke bort fra at jeg prøver denne igjen, men ikke en kveld med mange gjester. Lettvint, for Transilvania ligger i nærmiljøet mitt.

En annen rumensk restaurant er Casa Jean og den ligger ved rundkjøringen ved Albir Garden.
Gjestfritt vertskap og det er alltid hyggelig å komme dit.

Ikke den mest kreative servering på Casa Jean (jeg spiser nemlig også med øynene), men smakfull mat. På bildet under skjuler det seg en snitzel under soppsausen.  Husets vin er topp og serveres i lekre glass.

I området Albir/Alfaz del Pi er det mange norske fastboende og "vinterflyktninger".  Det gjenspeiles i navn og menyer på flere serveringssteder i Albir.

Den norske Bok-Cafe'n er en av mange steder som er godt besøkt av nordmenn. Her går jeg sjelden, men anbefaler likevel kafeen for de som vil treffe nordmenn. Dette er treffsted for de som reiser med Solgruppen fra Norge. Det er Solgruppen som eier kafeen. De som jobber der snakker norsk og det er hyggelig for mange eldre. De selger norske aviser og ukeblad her. Og noen bøker, derav navnet.  

Mange småretter og norske middager. Jeg har spist omelett der noen ganger, men liker bedre rekesalaten de har. Kjempestore reker som er nydelig marinert og en av de få plassene du får servert grovbrød til salaten. Pluss i margen for grovbrød og nydelig kaffe!

Tirsdag formiddag er det musikk på Bok-cafe'n og ofte kommer det nydelig musikk fra Jesse's saxofon. Nederlenderen spiller forresten på forskjellige steder i Albir gjennom vinteren.

Det serveringsstedet jeg besøkte mest i løpet av sist vinter, ligger på hjørnet like ved Mendoza og Albir Garden (ved rundkjøringen). Jeg bor like ved, så dette er en møteplass for oss i nabolaget. Fram til nyttår ble dette stedet drevet av en rumensk familie under navnet Amaizar. 

I februar åpnet restauranten på nytt, under navnet La Morena og med argentinske eiere. Fin plass å stoppe for et glass eller en kopp kaffe. De har også smakfull mat og alt er rimelig, både mat og drikke. God atmosfære og god service. Her får jeg alltid tapas til vinglasset og de har den beste tostado con tomates i Albir. Tapas er som oftest albondigas (spanske kjøttboller) eller en liten bit omelett.

Med vilje har jeg ikke linket til sider om spisestedene jeg har skrevet om. Jeg gjorde det da bloggposten var kortere, men nå blir det for mye "fram-og-tilbake" med linker. De fleste spisestedene er imidlertid på Facebook og stadig flere spisesteder i Albir har fått fri wifi. Om du har spørsmål om spisestedene, svarer så godt jeg kan. Som sagt vil denne bloggposten bli oppdatert etterhvert som jeg finner nye spisesteder jeg vil anbefale.

Vi er nå inne i feriesesongen og jeg vet at mange nordmenn ferierer i dette området.
Kanskje noen av mine lesere skal til Albir og synes mine tips var informative? Jeg håper det!
Når du først er i området, synes jeg også du må ta turen til Altea og min favorittrestaurant.

Har du besøkt noen av disse serveringsstedene, så fortell gjerne din mening i kommentarfeltet.
Det er kjekt både for andre lesere og meg å høre (lese) hva andre mener om serveringssteder jeg skriver om.