28. desember 2015

Den spanske narredagen

28.desember er en spesiell dato i Spania og i flere andre land.

Det heter "Dia de los Santos inocentes", eller "De uskyldige barns dag" på norsk.
Denne dagen er i Spania som vår norske 1.april, hvor vi narrer hverandre. På en uskyldig måte.


I fjellbyen Ibi (37 km inn i landet fra Alicante) feires "Dia del Enfarinats". På en måte som jeg egentlig ikke har sansen for. Byens innbyggere arrangerer det som sies å være verdens største matkrig; den årlige egg- og melkrigen

Denne festen, som har blitt arrangert i over 200 år, har to konkurrerende sider som prøver å kjempe seg til makten ved å kaste egg og mel på hverandre, og i tillegg fyre av litt krutt og fyrverkeri. Enfarinats betyr forresten "de som blir dekket i mel".


Dagen i dag er opprinnelig til minne om den gang alle guttebarn i Betlehem ble drept av Kong Herodes. Du kan lese mer om den katolske minnedagen her.

Dette blogginnlegget er hentet fra min gamle blogg.

24. desember 2015

Julaften og tid for ettertanke

Varme hjerter finnes heldigvis overalt. Og det varmer virkelig mitt hjerte.

I desember har Restaurante Casa Vital i Altea hatt tre veldedighetsarrangement og jeg var på to av arrangementene. 1.desember var jeg på "damenes lunsj" hvor det ble servert ovnsbakt torsk. Deretter var det mannekengoppvisning med klær fra Ask & Embla og loddsalg til inntekt for EMAUS.

Gevinstene var gitt av lokale firma.


Etter første lunsjen kom en artikkel i Vikingposten.


Lørdag 19.desember var det veldedighetsmiddag hvor 10% av inntektene på Casa Vital denne kvelden gikk til innsamlingen. Det var også nytt lotteri og intimkonsert med Duo Intermezzo.




Totalt kom det inn €1.320 (ca NOK 12.500) på disse arrangementene og loddsalget. Kjempebra!

Allerede mandag ble det handlet inn matvarer til EMAUS.  Et godt bevis på at alle penger som blir gitt går direkte til formålet. Ikke en centimos til administrasjon!

Oppdatering 10.01.16:
På nyåret kom det en artikkel om det siste arrangemente i gratisavisen SI - Spania i dag.


Dog må vi huske at det er ikke bare til jul disse barna trenger mat! Sist januar var jeg med på å handle matvarer til Emaus og leverte på barnehjemmet. Du kan lese om EMAUS i et av mine tidligere blogginnlegg her.

Matbanken i kommunen (Alfaz del Pi) er også noe jeg støtter. På nærbutikken står en vogn man kan legge varer i. Hver gang jeg handler, tar jeg med noe ekstra og legger i vognen. Både i fjor og i år har jeg i tillegg fått penger fra en dame i Ålesund til innkjøp.  Les om matbanken her.

Ulltepper har i år, som i fjor, blitt gitt til de som trenger varme.

Det gjør godt å kunne hjelpe de som lite eller ingenting har! Så mye enklere å si god jul da!


 

Ønsker alle mine lesere en riktig god julefeiring!
Ta godt vare på hverandre. Ikke bare i julen, men hele året...


23. desember 2015

Julehuset i La Nucia

I dag vil jeg fortelle om et herlig juleselskap hvor jeg var gjest for to år siden. "Søstra" som jeg ferierte hos ble invitert i juleselskap og ettersom jeg var på besøk hos henne, fikk jeg samme invitasjon. Heldige meg!

Vi kom til et sjarmerende julehus som eies av Parkhjemmene. Eiendommen ligger i La Nucia, i åsen over Alfaz del Pi og Albir. Fra terrassen er det panoramautsikt fra Calpeklippen i nord til Benidorm i syd. Hagen er stor og parkmessig opparbeidet med svømmebasseng, sol- og grillplass. Til og med i desember er dette et paradis.


Gjestene i juleselskapet var en blanding av de som ferierte på Parkhjemmene, samt venner og naboer av vertskapet. Det var gjester flere land, så språket ble engelsk og norsk. Selskapet startet med gløgg på terrassen i deilig solskinn og etter koselig "small talk" ble vi ønsket velkommen inn i julehuset av vertskapet.


I julehuset vrimlet det av detaljer. For meg som var veldig "julete" av meg inntil for 15-20 år siden, det ble artig for meg å studerere alle detaljene i dette julehuset. 


Stuen hadde mange sitteplasser, både ved spisebordet og i salongene. Vi var mellom 30 og 35 gjester i juleselskapet.


Atmosfæren, maten og pynten fikk meg til å assosiere dette julehuset med Carl Larssons jul Det var nesten slik at jeg ventet at Carl Larssons datter Brita skulle komme inn døren!

Vi fikk servert en buffet som var et fem-stjernes hotell verdig.  Når jeg ser på bildene, skulle jeg ønske at jeg hadde litt av dette i kjøleskapet mitt i dag. For et festbord!


Pinnekjøtt, svineribbe, medisterkaker og pølser var også på buffeten.  Og mye god drikke til maten.
Til dessert var det riskrem, med to forskjellige bærsauser. Til kaffe ble det servert de "de syv sortene", som det skal være i et tradisjonelt juleselskap.


Etter maten satte en svensk nabo seg til flygelet og det ble allsang. Julesanger og andre "svisker" vi kunne synge med på.  Den svenske naboen dro senere fram "dragspelet" og spilte opp til dans.


Den største overraskelsen var imidlertid sang fra en av gjestene; Hanne Krogh.  Flere ganger i løpet av juleselskapet sang hun, med musikk fra egen mobil som "orkester". På sin karismatiske væremåte delte hun julesanger, samt "Somewhere Over the Rainbow" og "Høstvise" med oss.  Stemningen var euforisk! 

At jeg fikk en prat med Hanne var bonus. Jeg innrømmer at jeg ble litt "starstrucked"!  Hanne Krogh er et nydelig menneske, både inn- og utvendig.


Tenkte jeg skulle legge ut en video med Hanne Krogh og ville helst bruke "Ta meg til havet". Den finner jeg kun som reklamesnutt for fjorårets turne. Hun sang ikke "Haugalandet" i juleselskapet, men jeg velger å spille den for dere. Både fordi jeg liker sangen godt, men også fordi jeg vil gjøre ære på den ene verten som er fra Haugesund. Han gikk forresten på skole sammen med Hanne Krogh.



På bildet under tar vi farvel med de generøse vertene etter en fantastisk ettermiddag/kveld. Nissen har sovnet og vi tar taxi hjem.


Parkhjemmene er en norsk turarrangør, etablert i 1999, som tilbyr tilrettelagte ferieopphold/turer for "spreke" pensjonister. Huset er ca. 550 kvm. stort og ligger sentralt til i et veletablert og stille boligområde. De har totalt 8 gjesteværelser, derav 5 doble, inklusiv en suite. Maksimal kapasitet er 13 personer pr. tur. Alle værelser har eget bad og noen har driekte utgang til hage. Suiten beståer av en liten stue, soverom og et stort bad. (Bildet under har jeg lånt fra nettsiden til Parkhjemmene.)


Mer informasjon om Parkhjemmene finner du her.  Om ikke du kan tenke deg et opphold på Parkhjemmene selv, kjenner du kanskje noen som ville like seg her. Gi gjerne tipset videre! På nettsiden finner du datoer for turene hit og priser.

Selv om jeg ikke har bodd der selv, er uttalelser fra fornøyde gjester mer enn nok for at jeg skal anbefale Parkhjemmene. Dette er gjester som har vært der gjentatte ganger og det skulle være garanti for kvalitet.

Og jeg, som ikke har feiret jul på mange år, fikk putte gode opplevelser i "minnesekken" etter dette juleselskapet.



18. desember 2015

Still going strong

Uttrykket passer perfekt på en dame ved navn Solfried Gjelsten! 90 år gammel imponerer hun fortsatt.

Født i Oslo, men i løpet av en sommerjobb i 1948 på en gård i Romsdal forelsket hun seg i odelsgutten Peder Gjelsten. Det endte i ekteskap og barn på Gjelsten, en liten bygd i min hjemkommune Vestnes.  Her levde hun et aktiv liv i 40 år, kun avbrutt av noen år i Vestfold. Solfried var bondekone og 5-barnsmor, lærer, aktiv i lokalpolitikken og lokalt foreningsarbeid. Hun var også medlem av Norsk Kulturråd og Kringkastingsrådet.  Da hun og mannen solgte gården og ble førtidspensjonister, flyttet de til Spania i 1988 for å nyte pensjonisttilværelsen. En pensjonisttilværelse som ble (og fortsatt er) veldig aktiv.

Nå har Solfried skrevet bok om sitt allsidige og spennende liv; "Litt av et liv".


Boken er nettopp lansert her i Spania og i dag signerte hun bøker i Albir.


Jeg møtte selvfølgelig opp, fikk en koselig prat med Solfried og kjøpte boken. Årets julegave til meg selv! Solfried skrev også en koselig hilsen til meg.


Boken er inndelt i 4 kapitler:

Noen sider fra boken:


Solfried avslutter boken på denne herlige måten:



Boken "Litt av et liv" kan kjøpes for €35 på Pavarotti i Albir og Den Norske Bokhandelen i Alfaz del Pi.  For de som bor i Norge og gjerne vil kjøpe boken, kan jeg opplyse at boken etterhvert kan bestilles hos Den Norske Bokhandelen i Alfaz del Pi.  De har tatt på seg å frakte en del bøker til Oslo, med utsendelse derfra og innenriks portotakst. Jeg har kontakt med Den Norske Bokhandelen og kommer tilbake med mailadresse til butikken for bestilling når alt er klart for bestilling.

Solfried var som nevnt medlem av Norsk Kulturråd en stund. Du hun og mannen flyttet til Spania, fikk hun nye interesser.  I Alfaz del Pi grunnla hun og mannen Historiegruppen, en undergruppe av Den Norske Klubben Costa Blanca. I 2005 mottok ekteparet kulturprisen av "El Alcalde - Presidente" i Alfaz del Pi for sitt arbeid med å formidle spansk kultur til nordmenn i Spania.  Solfried er fortsatt en aktiv og engasjert dame. Hun ble i høst hyllet for sitt arbeid her i kommunen (Alfaz), både i norske og spanske kretser.

I mange år har hun hatt levert artikler om spansk historie i gratisbladet Aktuelt Spania. Hun skriver lett og interessant, så historiekunnskapene går lett inn i hodet mitt. Og så jeg da, som aldri likte historietimene på skolen! Hjemme har jeg to bøker Solfried har skrevet om spansk historie. Jeg har lest begge bøkene fra perm til perm og bruker de fortsatt som oppslagsverk.



Jeg vil avslutte denne bloggposten med en side fra boken hennes. Noen bursdagsgaver fra familien; ballongferd, helikoptertur og paragliding. Det siste var presang til 75-årsdagen!


Om ikke hun er aktiv i luften lenger, så er Solfried...




15. desember 2015

Verdens største vinmuseum

finner du i den vakre byen Briones i Rioja i det nordlige Spania.


Jeg var så heldig å få besøke museet under vinturen til Rioja i oktober.

Det er familien Vivanco som eier Bodega Vivanco og det er denne familien som har opprettet en stiftelse (Fundación Vivanco). Stiftelsen ble opprettet på slutten av 1990-tallet med tanke på å bygge et vinmuseum. Museet har blitt et kunnskapssenter for vinens 8.000 års historie.


Museet ble åpnet i juni 2004 av kong Juan Carlos.


Turgjengen venter ved og blant vinrankene, mens billettene til vinmuseet blir hentet.


Har du vært på en vingård og sett rosebusker ved enden av vinrankene? Jeg har sett det tidligere og trodde rosene var til pynt.


Da vi var på Vivanco fortalte Teo at rosene er vinmarkens "voktere".  Teo er eier av Bodegas Launa og medeier i Bodegas Antonio Alcaraz som var hovedreisemålet vårt. Dette vet han alt om!

Teo fortalte at rosebusker er mottakelige for de samme soppsykdommer som vinplantene. Som regel angripes rosebuskene først og dermed fungerer de som en tidlig advarsel slik at de unngår at vinrankene angripes. Teo fortalte og Åge oversatte til oss. Veldig interessant!


Flotte blå druer, uten tegn til sykdom.


Noen ville ha "selfies" under vinrankene og strevet litt med fotograferingen...


Vi tar også en titt på Jardin de Baco (Bacchus hage) før vi går inn i museet på Vivanco. Bacchus er som kjent vinguden i romersk mytologi (Dionysos i gresk mytologi).


I hagen er det plantet ca 220 forskjellige druesorter fra hele verden. Jeg har bilder av 3 sorter, for å vise hvordan druesortene dokumenteres.




Et lokomotiv som gjorde en del av jobben på Vivanco på begynnelsen av 1900-tallet.



Vi har fått billetter og kan gå til museet.


I resepsjonen fikk vi utdelt hver vår audioguide (engelsk/fransk/tysk) og etter å vært i en sal for å se en film om Vivancos historie, startet vandringen i hallene. Det var dårlige lysforhold for fotografering (blitz tillates sjelden på museum), så bildene mine fra museet er egentlig ikke noe å skryte av. Dessverre var de fleste bildene mine derfra helt mislykket, men jeg velger likevel å publisere noen. Jeg har også lånt noen bilder fra Vivanco til dette blogginnlegget.

Museet er på hele 4.000 m² og har 5 utstillingshaller.  En omfattende etnografisk og teknologisk samling av vinhistorie.



I den første hallen får man lære om den kulturelle betydningen av vin siden det hele startet, for mer enn 8000 år siden. Før vi starter vandringen i hallene blir 3 utmerkede guider fotografert; enologen Iker, arrangør/reiseleder Åge og bodegaeier Teo.


Utstillingen i hall 1 viser opprinnelsen til vin og de mest typiske jordsmonn for druer i alle deler av verden. Kartet på bildet under viser hvor det hele startet og hvordan det spredte seg til Europa.

Vinen antas å ha sin opprinnelse i områdene sør for Kaspiske hav. Derfra spredte vinen seg nordover, til Kina, Midt-Østen og Lilleasia (gule piler). Senere til Egypt, Hellas og Romerriket (blå piler). Man vet med sikkerhet at det ble produsert vin i Egypt 2400 år f.Kristus. Fønikerne, grekerne og romerne spredte vindyrkingen til Nord-Afrika, Spania, Portugal og via Frankrike så langt nord som til Moseldalen (røde piler).


Gjennom gjenstander, bilder og video vises vinens historie.



I årene som faller inn under vår tidsregning har kirkens menn (munkeordener o.l.) ofte arbeidet for spredning av vinkulturen og for hevning av vinens kvalitet. Dette har utvilsomt hatt sammenheng med vinens rolle som sakrament. En egen avdeling vises hvilke roller munker, adelsmenn og bønder hadde til vin.


Hvordan har vingårdene blitt drevet gjennom tiden? Utstyr fra gammel tid fram til i dag er utstilt.



Utstillingen viser også hvordan vingårdene ble drevet.  Og ikke minst; innhøstingen.


Her beskrives sykdommer på vinrankene og hva som skal til for å bekjempe sykdommene.


De fleste av oss har lært om Louis Pasteur (1822-1895), fransk kjemiker og bakteriolog. Han har hatt stor betydning for dagens mikrobiologi.  Napoleon III ba Pasteur om å finne ut av sykdommene som var et stort problem for vinindustrien i Frankrike. Han fant ut at vinsykdommene kom av mikroorganismer. Ved å varme opp vinen til 55°C i noen minutter døde organismene. Denne teknikken er i dag også mye brukt i øl og melk. (Kilde: Wikipedia)

 
I hall 2 handler det om lagring av vin. Om eikefat, flasker og korker.  Hvordan de lager eikefat, kan du se her. I utstillingen inngår også multimedia som viser fremgangsmåten og utviklinga frem til i dag.  Bildet av flaskeutstillinga er miserabelt, men viser de forskjellige flasketypene som brukes.



Et nærbilde av illustrasjonen som viser noen steder de forskjellige flaskene blir brukt, ble heldigvis brukbart.



I hall 3 ble produksjon presentert; pressing, klaring og filtrering.  I hall 4 handlet det om vinens kunst med maleri og skulpturer. Dessverre er ingen av bildene som ble tatt der presentabel.  I hall 5 presenteres 4.500 forskjellige korketrekkere og noen av bildene der ble såpass at jeg publisere de.


De forskjellige typene korketrekkere presenteres.  Her er enkle, figurative, spesiellagede, kelnertrekker og kunstneriske. Og den jeg liker best; nr 4.


I hall 5 var det bedre lysforhold og enklere å fotografere.



Til samlingen er det også gitt et kunstnerisk bidrag av en korketrekker, laget av kunstneren William (Bill) Abbe.


Kunst er viktig for Vivanco. Da vi besøkte museet hadde de en flott kunstutstilling i hovedetasjen. "Mestere av moderne kunst som er inspirert av vin", var tittelen på denne utstillingen. Stiftelsen skifter ofte utstilling, men det er alltid noe som har tilknytning til vin.


Her var det også vanskelig å fotografere (mye gjenskinn).


Museet har egen butikk hvor de selger vin, glass, bøker,  smykker og souvernirer. Alt som selges her er relatert til vin.


Skal det være en kartong rødvin (Crianza) fra Vivanco? Da får du samtidig et kunstverk av Joan Miró; "Le Troubadour" laget i 1974.  Jeg har søkt på Vinmonopolets sider, men finner ikke en eneste vin fra Vivanco der. 


I videoen under kan høre Santi Vivanco fortelle hvorfor vi assosierer dette kunstverket med vin (engelsk undertekst).




Etter vi hadde gått gjennom hele museet, var det tid for lunsj i restauranten på Vivanco.


En flott restaurant med nydelig utsikt fra bordene.


Her er menyen vi fikk servert; tradisjonelle smaker fra Rioja.


Lunsj? Jeg vil heller kalle dette måltidet middag! Og det var egentlig veldig greit for etter middagen skulle vi legge ut på den lange veien hjem til Costa Blanca.

Først fikk vi servert smakfull ost, chorizopølse og skinke. Deretter fikk vi gåselever "på en seng" av deilig salat. Hovedretten var smakfull bacalao (torsk) og til dessert fikk vi en nydelig karamell mousse med karamellisert toast som følge. Og selvfølgelig fikk vi servert god Vivancovin under hele måltidet.


Vin og druer... Det var selvfølgelig tema under hele vinturen. Som varte i hele fire dager for min del.

Til og med lekeplassen utenfor restauranten på Vivanco er inspirert av druer.


Litt fotografering ute før vi skal ta farvel med herlige Rioja.

I midten av oktober, da vi var der, var hele fargepaletten tatt i bruk og naturen var som et nydelig kunstverk.  Synet av landskapet i Rioja har festtet seg til netthinnen, ikke bare til minnebrikken.





Ved inngangspartiet til museet er det et stort vannspeil.


Vi begynner å forberede oss på den lange hjemreisen og samles utenfor museet.
Nesten 65 mil på veien til Altea/Alfaz/Albir.  Vel og merke med noen korte stopp, men en lang reise!


På Vivanco tar vi avskjed med Teo og sønnen Iker som skal tilbake til Laguardia. Selvfølgelig må vi ha bilde av kunnskapsrike Teo sammen med turgjengen. Opplevelsesrike dager er over!


Teo og Iker er begge medeiere i Bodegas Antonio Alcaraz som jeg har skrevet om tidligere. Gjestfrie vennlige og kunnskapsrike mennesker. De fulgte med oss overalt de dagene vi var i Rioja og var sammen med oss om kveldene. Litt trist å ta avskjed!


Å besøke verdens største vinmuseum var en utrolig flott avslutning på vinturen til Rioja. Om noen av mine lesere har planer om å reise til dette området anbefaler jeg et besøk på Vivanco. Du finner åpningstider og priser her.

Jeg fant en samling med videoer fra Vivanco på Vimeo. I første video (engelsk undertekst) forteller Rafael Vivanco om vingården, Briones og Rioja. Og jeg er SÅ enig med ham; landskapet her er utrolig vakkert. Fargene i denne video er nøyaktig slik vi opplevde området i oktober. Bare helt fantastisk!





I video under forteller Santi Vivanco om sin pasjon til vin og viser mye fra museet.





Vivanco stiftelsen og museet har fått mange priser.

Du finner mer om Vivanco familien og stiftelsen her.

Kilde til dette blogginnlegget er informasjon vi fikk på vinmuseet og nettsiden til Vivanco.

Jeg kjøpte også en bok om vinmuseet og har funnet mye interessant stoff der. I boken er det avbildet gjenstander og kunst fra museet. Her fant jeg også mye av det jeg allerede hadde glemt fra utstillingen.


Prosessen til venstre, for henholdsvis rødvin, hvitvin og rosévin. Til høyre om smak og aroma.
 

Jeg er glad for at jeg kjøpte denne boken, for her er det mye interessant.


Siden jeg begynte å reise til utlandet for 50 år siden, har jeg alltid kjøpt bøker om stedene jeg besøker og samlet brosjyrer.  Etter at jeg begynte å blogge har disse blitt viktig hjelpemiddel.

Dette var siste blogginnlegg fra høstens vintur til Rioja. Imidlertid er minnebrikken er full av bilder fra Spania, så jeg kommer tilbake med nye blogginnlegg.