I forrige blogginnlegg om Teruel skrev jeg at byen kalles "mudejarbyen", pga av den spesielle arkitekturen. Stilen oppsto på 1100-tallet i et miljø hvor kristne, jøder og muslimer levde side om side i de kristne kongerikene i Spania.
Teruel er også kjent under navnet "Ciudad del Amor" - kjærlighetens by. Du kan velge engelsk tekst på nettsiden jeg linker til.
Om du ikke åpner linken over for å lese, kan jeg fortelle at Teruel fikk navnet kjærlighetens by etter en legende. Wikipedia har en egen artikkel på engelsk om denne legenden, men i all enkelhet siterer jeg fra Stavanger Aftenblad:
Først nå, etter å ha lest mye om Teruel på internett, ble jeg klar over at det i 1962 ble laget en fransk film om kjærlighetsparet; Les Amants de Teruel. Mikis Theodorakis skrev musikken til denne filmen og Edith Piaf sang tittelmelodien (video med fransk og engelsk undertekst).
Vi tok oss ikke tid til å besøke mausoleet. Køen av besøkende var lang og vi skulle ikke være i Teruel så mye lenger. Fotografering utenfor mausoleet tok vi oss imidlertid tid til.
Dagen etter hadde resten av reisefølget på vinturen stopp i Teruel og de var innom mausoleet.
Jeg låner bilder fra arrangør/sjåfør.
Torre de San Pedro ligger ved Iglesia San Pedro og Mausoleo de los Amantes. Tårnet ble bygget tidlig i det 13.århundre og er det laveste av de fire mudejartårnene i byen, kun 25m høyt.
Du finner mer om "Fundacion Amantes Teruel" (mausoleet, kirke, kloster, museum og tårn) her.
Teruel har et kompakt bysentrum og det er ikke langt mellom de historiske severdighetene. Vi rakk dessverre ikke over alt på noen få timer og fikk heller ikke sett noen av bygningene innvendig.
Etter denne byvandringen var det på tide med lunsj. Restaurantvalget var utmerket, selv om navnet minner lite om det området vi befant oss i.
Restaurante Venecia, ligger midt i sentrum av Teruel. Ikke langt fra Plaza San Juan. Restauranten startet i 1959 og har blitt videreført til nye generasjoner. Nå er det barnebarnet til grunnleggeren som driver restauranten, som er en blanding av tradisjon og modernitet. Restaurante Venecia regnes i dag som en av de beste restaurantene i Aragon.
Til forrett spiste mine reisekavalerer "Ensalada de Ventresca de Atún con Queso de Cabra y Balsamico de Modena" (tunfisksalat med geitost og balsamico), mens jeg spiste "Flor de melon con Jamon de Aragon" (melonblomst med lokal skinke).
Hovedretten til de to norske gjestene ble "Paletilla de Ternasco de Aragón Asada en su Jugo al Aroma de Tomillo" - dvs lammeskulder a la Aragon. Restauranten hadde kun 2 lammeskuldre denne ettermiddagen. Porsjonen var i største laget for bloggdama, så mine spanske venner (som satt med blanke øyne) fikk det jeg ikke klarte å spise.
Til dessert tok jeg den lokale "Tarta Aragonesa", en lokal ostekake. Alt smakte fortreffelig!
Vi som ikke kjørte hadde selvfølgelig god vin i glassene...
Etter lunsj (som jeg vil kalle full middag) gikk vi mot parkeringen.
Selvfølgelig måtte vi stoppe og beundre den vakre Viaducto Peatonal. Broa fikk navnet Viaducto de Fernando Hué, etter ingeniøren som designet broa. Det tok sju år å bygge denne broa som sto ferdig i oktober 1929. Dengang den nest største viadukten i Europa med en sentral bue som er over 39m lang og 34m høy.
Inntil 1994 gikk all trafikk på N-234 over denne broa. Da ble ny og bredere bro bygget nesten parallelt med denne. Etter åpningen av den nye broa, Viaducto Nuevo, fikk denne broa navnet Viaducto Peatonal (fotgjengerbroa).
Like ved denne broen står dette monumentet med Teruels symboler; oksen, stjernen og en engel.
Monumentet er i jern, er seks meter høyt og ble avduket i 1985. Laget av den kjente spanske skulptøren Jose Gonzalvo Vives (1929-2010).
Bildene over her yter ikke monumentet den fulle rettferdighet, derfor har jeg lånt et bilde fra en nettside.
Med El Toro, La Estrella, El Angel & El Vaquilla tar vi farvel med Teruel.
Med oksen, stjernen og engelen i minnet, ønsker jeg meg tilbake til denne interessante byen.
Teruel er en by man må bruke mye lenger tid i enn det vi gjorde. Jeg håper jeg en gang får anledning til å være i byen noen dager og bruke god tid til alle severdighetene. Enn så lenge får jeg nyte bilder, lese litt og se video fra byen.
Mer om Teruel finner du på egen nettside; Ciudad de Teruel (engelsk tekst). Det er på denne siden jeg har lest meg opp på historien om Teruel. Jeg har også funnet mye interessant om Teruel på en spansk side. Mange flotte bilder og litt tekst på denne spanske siden.
Dette var alt jeg hadde å berette om Teruel!
Nå er det bare å kaste seg rundt å starte et blogginnlegg om verdens største vinmuseum. Museet ligger i Briones (Rioja) og besøket der ble også en minnerik opplevelse.
Hasta la vista!
Teruel er også kjent under navnet "Ciudad del Amor" - kjærlighetens by. Du kan velge engelsk tekst på nettsiden jeg linker til.
Om du ikke åpner linken over for å lese, kan jeg fortelle at Teruel fikk navnet kjærlighetens by etter en legende. Wikipedia har en egen artikkel på engelsk om denne legenden, men i all enkelhet siterer jeg fra Stavanger Aftenblad:
Legenden om de elskende i Teruel, Los Amantes de Teruel, går tilbake til tidlig i det 13.århundre, lenge før Shakespeare skrev om Romeo og Julie. Legenden forteller om fattigutten Diego de Marcilla og den rike Isabel de Segura som forelsket seg i hverandre. Isabels foreldre sender Diego i krigen mot muslimene med løfte om han skal få henne hvis han kjemper tappert. Han kjemper med den dødsforakt som bare den store kjærligheten kan utløse. Når han fem år senere kommer tilbake og ber om det etterlengtede kyss, må Isabel sønderknust tilstå at hun er blitt gift i mellomtiden. Han tar livet av seg i soverommet hennes og blir i all hemmelighet fraktet til foreldrenes hus. Dagen etter innser Isabel hvilken situasjon hun er i, og gir liket av Diego det kysset hun hadde lovet ham, før hun selv tar livet av seg. Historien har opp gjennom århundrene inspirert utallige spanske diktere og dramatikere. De balsamerte likene av de to elskende ligger ennå i mausoleet ved siden av San Pedro-kirken.
Først nå, etter å ha lest mye om Teruel på internett, ble jeg klar over at det i 1962 ble laget en fransk film om kjærlighetsparet; Les Amants de Teruel. Mikis Theodorakis skrev musikken til denne filmen og Edith Piaf sang tittelmelodien (video med fransk og engelsk undertekst).
Vi tok oss ikke tid til å besøke mausoleet. Køen av besøkende var lang og vi skulle ikke være i Teruel så mye lenger. Fotografering utenfor mausoleet tok vi oss imidlertid tid til.
Dagen etter hadde resten av reisefølget på vinturen stopp i Teruel og de var innom mausoleet.
Jeg låner bilder fra arrangør/sjåfør.
Torre de San Pedro ligger ved Iglesia San Pedro og Mausoleo de los Amantes. Tårnet ble bygget tidlig i det 13.århundre og er det laveste av de fire mudejartårnene i byen, kun 25m høyt.
Du finner mer om "Fundacion Amantes Teruel" (mausoleet, kirke, kloster, museum og tårn) her.
Teruel har et kompakt bysentrum og det er ikke langt mellom de historiske severdighetene. Vi rakk dessverre ikke over alt på noen få timer og fikk heller ikke sett noen av bygningene innvendig.
Etter denne byvandringen var det på tide med lunsj. Restaurantvalget var utmerket, selv om navnet minner lite om det området vi befant oss i.
Restaurante Venecia, ligger midt i sentrum av Teruel. Ikke langt fra Plaza San Juan. Restauranten startet i 1959 og har blitt videreført til nye generasjoner. Nå er det barnebarnet til grunnleggeren som driver restauranten, som er en blanding av tradisjon og modernitet. Restaurante Venecia regnes i dag som en av de beste restaurantene i Aragon.
Til forrett spiste mine reisekavalerer "Ensalada de Ventresca de Atún con Queso de Cabra y Balsamico de Modena" (tunfisksalat med geitost og balsamico), mens jeg spiste "Flor de melon con Jamon de Aragon" (melonblomst med lokal skinke).
Hovedretten til de to norske gjestene ble "Paletilla de Ternasco de Aragón Asada en su Jugo al Aroma de Tomillo" - dvs lammeskulder a la Aragon. Restauranten hadde kun 2 lammeskuldre denne ettermiddagen. Porsjonen var i største laget for bloggdama, så mine spanske venner (som satt med blanke øyne) fikk det jeg ikke klarte å spise.
Til dessert tok jeg den lokale "Tarta Aragonesa", en lokal ostekake. Alt smakte fortreffelig!
Vi som ikke kjørte hadde selvfølgelig god vin i glassene...
Etter lunsj (som jeg vil kalle full middag) gikk vi mot parkeringen.
Selvfølgelig måtte vi stoppe og beundre den vakre Viaducto Peatonal. Broa fikk navnet Viaducto de Fernando Hué, etter ingeniøren som designet broa. Det tok sju år å bygge denne broa som sto ferdig i oktober 1929. Dengang den nest største viadukten i Europa med en sentral bue som er over 39m lang og 34m høy.
Inntil 1994 gikk all trafikk på N-234 over denne broa. Da ble ny og bredere bro bygget nesten parallelt med denne. Etter åpningen av den nye broa, Viaducto Nuevo, fikk denne broa navnet Viaducto Peatonal (fotgjengerbroa).
Like ved denne broen står dette monumentet med Teruels symboler; oksen, stjernen og en engel.
Monumentet er i jern, er seks meter høyt og ble avduket i 1985. Laget av den kjente spanske skulptøren Jose Gonzalvo Vives (1929-2010).
Bildene over her yter ikke monumentet den fulle rettferdighet, derfor har jeg lånt et bilde fra en nettside.
Med El Toro, La Estrella, El Angel & El Vaquilla tar vi farvel med Teruel.
Med oksen, stjernen og engelen i minnet, ønsker jeg meg tilbake til denne interessante byen.
Teruel er en by man må bruke mye lenger tid i enn det vi gjorde. Jeg håper jeg en gang får anledning til å være i byen noen dager og bruke god tid til alle severdighetene. Enn så lenge får jeg nyte bilder, lese litt og se video fra byen.
Mer om Teruel finner du på egen nettside; Ciudad de Teruel (engelsk tekst). Det er på denne siden jeg har lest meg opp på historien om Teruel. Jeg har også funnet mye interessant om Teruel på en spansk side. Mange flotte bilder og litt tekst på denne spanske siden.
Dette var alt jeg hadde å berette om Teruel!
Nå er det bare å kaste seg rundt å starte et blogginnlegg om verdens største vinmuseum. Museet ligger i Briones (Rioja) og besøket der ble også en minnerik opplevelse.
Hasta la vista!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig om du vil legge igjen en kommentar.
Om du velger "Anonym" som identitet; gi gjerne et lite hint om hvem du er.
Takk for besøket og velkommen tilbake!