Teruel - del 1 av 2

er en provins nordøst i Spania, i den autonome regionen Aragon.  Provinsen Teruel grenser til de andre provinsene Tarragona, Castellon, Valencia, Cuenca, Guadalajara og Zaragoza.

Byen Teruel hadde rundt 35.000 innbyggere i 2014 og er den minste provinshovedstaden i Spania. Teruel ble erobret av maurerne i det 8.århundre og gjenerobret av Kong Alfonso II av Aragon i 1171. De kristne kongene lot den mauriske stilen stå urørt.  Den siste moskeen forsvant i 1502 og det jødiske samfunnet var inntakt helt til fordrivelsen i 1486. Arabiske kunstnere og håndverkere praktiserte sitt arbeid på kristent territorium og brukte den tradisjonelle spansk-mauriske stilen, men beriket den også med vestlig tradisjon. Resultatet av denne kombinasjonen ble en annerledes stil som kalles mudejar. Teruel omtales som "mudejarbyen", fordi så mange av byggverkene i byen er i denne stilen. Mudejararkitekturen kom i 1986 på verdensarvlista til UNESCO.

Under vinturen på vei til Rioja, hadde vi et stopp i provinshovedstaden Teruel. Etter å ha kjørt knappe 30 mil fra Albir (av totalt 65 mil), skulle vi spise lunsj og strekke på beina i den historiske byen. Jeg var ikke klar over at vi skulle ha "historisk byvandring", så kamera lå igjen i kofferten da vi parkerte. De fleste bildene fra Teruel er derfor tatt med mobilkamera. Jeg har også fått bilder fra en medreisende og funnet noen bilder på internett.

Teruel er kjent for et hardt klima, varme somrer og kalde vintrer. Byen ligger 915 meter over havet. Da jeg for noen år siden ble interessert i spansk historie, leste jeg om borgerkrigen (juli 1936 - mars 1939) og jeg leste også om "Slaget om Teruel". Slaget stod i den kaldeste peridoen; 15.desember 1937 til 22.februar 1938, med temperaturer ned mot 20 kuldegrader.

Hissige gatekamper brøt ut 21. desember i byen og kampene gikk fra bygning til bygning. Noen enkel seier skulle det imidlertid ikke bli og kampene om byen utviklet seg en av de verste i hele borgerkrigen, hvor særlig de sivile led forferdelig under kulden, vann- og matmangel.  Byen skiftet hender flere ganger og var først på republikkens side, før den ble gjenerobret av nasjonalistene. Teruel ble utsatt for kraftig bombing, både fra artilleri og luft.  Kampene var av de blodigste under borgerkrigen og førte til enorme tap på begge sider. Rundt 40.000 fra nasjonaliststyrkene og 60.000 fra republikkens styrker omkom under slaget. 

At Teruel i dag fremstår som en så vakker "mudejarby" er et under når vi vet hvor ødelagt byen ble under borgerkrigen.

Like før sentrum blir vi hilst velkommen til Teruel av denne statuen av Kong Alfonso II (1157-1196), midt i en rundkjøring. Det var Alfonso II som gjenerobret Teruel fra maurerne i 1171, kun 14 år gammel.

Vi kjørte N-234 og kom inn til Teruel over Viaducto Nuevo (fra 1992) og parkerte ved busstasjonen før vi gikk inn i den historiske byen. Bymuren, som ble bygget i det tolvte århundre, var elliptisk og var 1.740 meter lang. I dag er det kun to innganger gjennom restene av den gamle bymuren, mot tidligere syv. Dette er den ene inngangen; Torreón de San Esteban.

Mannfolkene hadde det travelt gjennom gatene, mens bloggdama studerte hus og ble litt akterutseilt. Jeg burde jo på forhånd ha fortalt mine reisekavalerer at jeg var veldig interessert i arkitektur!

Det blå huset på bildet under har lik nesten like hjørnefasader mot to sider; Calle Abadia hvor jeg fotograferte og mot Plaza Breton på den andre siden. Casa Bayo er også kjent som Casa de los Retales og er et eksempel på det modernistiske Teruel.  Bygd i 1901 og arkitekt var Paul Monguió. Nydelige balkonger på to hjørner av huset og et vakkert smijernsarbeid.

Første mål nærmer seg...

Plaza del Torico er "hjertet" i Teruel og har sin opprinnelse i middelalderen. Plassen har gjennom tidene hatt mange navn; Plaza de Carlos Castel, Plaza Mayor o Plaza del Mercado. Her har det fra maurertiden vært en "fuente" (vannkilde), som blir ført fram via underjordiske sisterner.  Plassen ble modernisert i 2008 og fremstår i dag som et åpent og velholdt byrom. Jeg la merke til et uregelmessig mønster av glass i steinbelegningen og fikk fortalt at det kommer lys i disse glassene når mørket faller på. Totalt er det 1230 lyselementer med strimler av lysdioder (LED-lamper).

Midt på Plaza del Torico står det vakre monumentet Fuente del Torico, med en liten okse på toppen og fontener i bunn. Monumentet ble reist her i 1858 og restaurert i 2003.  El Torico (den lille oksen) er symbolsk for Teruel og byvåpenet ser slik ut:

 

Den lille oksen står sentralt i byvåpenet, sammen med en stjerne. Både oksen og stjerna har sin historie. Legenden forteller nemlig at når de kristne gjenerobret Teruel i 1171, sendte de okser med brennende fakler på hornene for å tvinge maurerne ut. På slutten av kampen, ble en liten okse stående alene igjen under en stjerne. De kristne trodde det var et godt tegn og at de kunne bygge en byen rundt der El Torico sto.  

På toppen av sokkelen skuer El Torico utover Teruel.

Den lille oksen er også sentral flere steder i fontenen. 
Jeg kastet en euro i fontenen med ønske om å vende tilbake til denne historiske byen!

Plaza del Torico er omgitt av mange vakre hus, men Casa El Torico fra 1912 er nok det vakreste. Det lyseblå huset eies i dag av Caja Rural de Teruel (landbruksbanken i Teruel) og er nydelig renovert.

Et annet vakkert hus ved Plaza del Torico er det som ligger i midten her. Muligens har renoveringen av dette huset blitt for kostbar, for nå er huset til salgs. Casa de Madrileña ble også bygget i 1912 og er 4,60m bredt. Hele 1,66m bredere enn Ålesunds smaleste hus, det som enkelte Ålesunderne elsker å kalle verdens smaleste hus.

Teruel har flere hus i Art Nouveau og det fant selvfølgelig ei Ålesundsjente meget interessant. Jeg har skrevet mange innlegg om Art Nouveau på den gamle bloggen min, men på nettsiden som som jeg leste om denne stilen i Teruel, kan du også lese om Ålesund.

Jeg ble fasinert av dette butikkvinduet på Plaza del Torico. Det tok meg tilbake til 50- og 60-tallet.

Jeg tittet inn i smale smug...

Brr... Fryser litt og ser på temperaturen ved apoteket. Ikke rart at lokalbefolkningen så "ned" på bloggdama. Jeg kom fra kysten hvor det var 25 varmegrader og hadde nakne tær i sandalene! Teruel ligger som tidligere nevnt 915 meter over havet og denne oktoberdagen var kald. Hadde jeg lest meg opp på forhånd skulle jeg nok hatt strømper i håndvesken!

Sjåføren vår er businessmann 24/7. Det er han som eier bodegaen vi skulle besøke i Rioja og har kontakt med forretningsforbindelser "world wide". Mens jeg går rundt og fotograferer, sitter han på en benk og utnytter ventetiden til telefonsamtaler.

Sjåfør og passasjerer er samlet igjen. Vi går videre til Torre El Salvador som må betraktes.
Dette tårnet ble bygd i begynnelsen av det 14.århundre. Det er mulig å se dette tårnet innvendig og gå de 122 trappetrinnene til topps. Åpningstider her.

Torre San Martin ble bygd i 1315, renovert i 1550 og 1926. Tårnet ble også renovert etter borgerkrigen, men den største restaureringen ble gjennomført mellom 2002 og 2007. Tårnet er rikt  dekorert med glasert takstein. De vakre dekorasjonene er et flott eksempel på dekorasjonsformer som ble kopiert fra islamsk kunst.

Torre de San Andres er ikke så gammelt som de andre tårnene i Teruel og stilen kalles neo-mudejar.

Vi hadde ikke tid til å besøke katedralen, men fikk tatt noen bilder på Plaza de la Catedral.

Den mudejar-gotiske katedralen har hovedskip og to sideskip med et åttekantet kor. Kirkeskipets vakre kassettak daterer seg til det 14.århundre og regnes som meget viktig i Teruels mudejar kunst. I dag er disse tårnene Teruels landemerker. Det praktfulle tårnet på San Pedro kirken daterer seg fra tiden før 1258.

Ved Plaza de Cristo Rey ligger Convento de Santa Clara. Opprinnelig grunnlagt av kong Pedro IV i 1369 i det tidligere kongelige palasset. Klosteret er bygd rundt kirken sin, etter modell fra middelalderen. Maurisk opprinnelse, men senere forvandlet til barokk stil.

Ved siden av Convento de Santa Clara ligger Convento de las Carmelitas. Et lite kloster bygget ca 1660 i barokk stil.  Se det nydelige veggmaleriet ved siden av porten som går inn til klosteret!

Murene til venstre i bildet over er en del av det som kalles Residencia de Pensionistas. På bildet under ser du husets fasade. Dette er boliger for eldre og treffsted for byens pensjonister.

Jeg elsker å gå gjennom slike stille gater. Til venstre er murene til Residencia de Pensionistas og til høyre ligger Convento de las Carmelitas.

Seminario Conciliar er en annen vakker bygning, midt i sentrum ved Plaza Perez Prado. Det opprinnelige navnet på denne bygningen var Colegio de la Compañia de Jesus, bygget i det attende århundre. Bygningen ble ødelagt under borgerkrigen, men fra 1948 til 1953 ble den rekonstruert. Fasaden mot Plaza Perez Prado har referanser fra den italienske renessansen. I dag huser bygningen Hospederia Seminario Conciliar (et hotell med 57 rom), hjem for prester og kirke.

Teruel har også mer moderne shoppinggater.

Nå hadde vi gått rundt i byen så lenge at det var på tide med med ei pause. Vi tok en kaffikopp i sjarmerende omgivelser på jeg trodde var et av byens eldste spisesteder. Innredningen var helt spesiell. Faktisk ble kafeen grunnlagt i 2007, det fant jeg på nettsiden til Gran Café de Teruel.

Og nå tror jeg faktisk at både bloggdama og leserne trenger ei pause!

Kommer med et nytt innlegg fra Teruel om noen dager.