er en perfekt bevart middelalderby med ca 1.500 innbyggere og ligger vakkert til på en høyde ved foten av den kantabriske fjellkjeden i Rioja Avalesa.
Rundt år 908, bygget Kong Sancho Abarca av Navarra et slott på det høyeste punkt i det som kalles Rioja Alavesa. Hensikten med slottet (festningen) var å beskytte Navarra mot maurerne. Slottet Laguardia har tydeligvis vært en av de vakreste i sin tid og var ofte bolig for de ulike kongene av Navarra. Sancho VII (1154-1234) besluttet å øke Laguardias beskyttelse og omkranset hele slottet med tykke murer, noe som gjorde slottet i Laguardia til en uangripelig festning. Sancho VII ble forøvrig kalt Sancho el Fuerte; Sancho den sterke.
I det sekstende århundre, under de katolske monarkene, mistet Laguardia mye av sin militære posisjon. I 1809 inntok Marques Barrio Lucio Laguardia og beordret at en stor del av bymurene ble ødelagt, for å hindre den franske fra forankre seg inne i byen. De største ødeleggelsene av festningen fant imidlertid sted under den siste karlistkrigen, i 1875. Det eneste som er igjen av den gamle festningen er to tårn (omgjort til klokketårn), et par små tårn og deler av de gamle bymurene.
Borgerkrigen i Spania (1936-1939), rammet også Laguardia. Det ble mange harde etterkrigsår, men fra 1970-tallet opplevde byen på nytt vekst og ekspansjon. Mange vinprodusenter satset i området, noe som ga arbeid til lokalbefolkningen. Nye boligområdet ble etablert utenfor bymurene og flere idrettsanlegg ble bygget. Gradvis har byen utviklet seg til det den er i dag; en middelalderby som har blomstret. Vinturismen betyr mye for Laguardia.
Jeg fikk fortalt noe av historien om Laguardia av de som jobbet på hotellet, på byens turistkontor og de som arrangerte vinturen. Men jeg har også lest meg opp på historien, både i brosjyrer jeg fikk på hotellet og spanske/engelske nettsider. Veldig interessant!
Laguardia har en kompakt gammel bydel, som er lett å gjøre seg kjent i.
Man kommer inn i gamlebyen via fem portaler; Puerta de Paganos, Puerta de Mercadal, Puerta de San Juan, Puerta de Santa Engracia og Puerta de Carnicerias (Nuevo). Den sistnevnte kalles også "den nye", for den kom på 1500-tallet. Det er Puerta de Paganos og Puerta de Carnicerias som blir mest brukt for å komme inn i byen.
Ved alle porter inn til gamlebyen finnes skilt med denne teksten:
En flott hilsen til alle som går inn portene og som oversatt til norsk blir
Fred til de som kommer.
Helse til de som bor her.
Lykke til de som marsjerer.
Da vi ankom Laguardia gikk vi inn Puerta de Carnicerias på østsiden av byen. Dette regnes som hovedporten og fører rett inn til Plaza Mayor og hotellet vi skulle bo på.
Porten ser slik ut fra Plaza Mayor, til venstre på huset midt i bildet. Dette huset er forresten det gamle rådhuset fra 1500-tallet.
Det gamle rådhuset har våpenskjoldet til Carlos V innstøpt i fasaden.
Her er inngangen som går under det gamle rådhuset. Se på det taket! Lengst fra kamera er inngangen gjennom bymuren; Puerta de Carnicerias.
Carnicerias betyr slakteren og rett innenfor porten finner du en slakterbutikk.
Navnet La Pilar (søylen) kommer helt sikkert av at butikken ligger ved søylegangen på det nye rådhuset.
Det nye rådhuset ble bygd på 1800-tallet.
På fasaden på det nye rådhuset er det klokkespill som ble inviet den 31.desember i 1998.
Klokkespillet kan oppleves flere ganger i løpet av dagen:
Fra oktober til mai: 12.00, 14.00, 17.00 og 20.00
Juni-september: 12.00, 13.00, 14.00, 17.00, 20.00 og 22.00.
Det anbefales å være der 3-4 minutter før start.
Da jeg var i Laguardia var tilreisende skolebarn på omvisning i byen og her venter de spent på klokkespillet.
Porten på vestsiden heter Puerta de Paganos, som betyr "porten for de hedenske". Dette er den beste inngangen om man kommer med bil, for utenfor porten er det stor parkeringsplass. Under karlistkrigen (1875) kom de største ødeleggelsene i dette området av byen. Historien forteller at denne porten antageligvis var under et av de gamle tårnene i middelalderbyen.
En tredje port som blir mye brukt er Puerta de San Juan. Den ligger også på østsiden av byen, ved kirken Iglesia de San Juan Bautista.
Dette er et vakkert eksempel på et gotisk vakttårn fra det 14. århundre. Det er fullt bevart i sin opprinnelige stil, bortsett fra klokketårnet som ble bygget senere.
Denne porten er så bred at biler kan kjøre inn på kirkeplassen.
Det vakre klokketårnet, som nyere enn det gotiske tårnet, sett fra kirkeplassen.
Kirken er fra sent 12.århundre eller tidlig 13. århundre, med tydelig fransk innflytelse. Dessverre var kirken stengt da jeg var på min byvandring, så jeg fikk ikke sett den innvendig. Inngangen som heter "Los Abuelos" (besteforeldrene) ble fullstendig restaurert i 2007.
På kirkeplassen står denne vannposten fra 1918. Tror ikke det er mange som forsyner seg med vann her lenger. De slukker nok heller tørsten i huset bak vannposten!
Innenfor de tykke bymurene er gatene smale og bilfri, bortsett fra kirkeplassen. Landsbyen har en labyrint av underjordiske tunneler og gatene hadde heller ikke tålt biltrafikk om gatene var bredere. I hele gamlebyen er det nemlig rester av underjordiske tunneler, det som i dag er vinkjellerne. Det er antatt at disse underjordiske tunnelene i prinsippet ble bygget i forsvarsøyemed. Her er et kart over alle de underjordiske tunnelene.
Onsdag var jeg sliten etter bilturen på 65 mil tirsdag, så jeg bestemte meg for å hvile på hotellet og heller ta noen små spaserturer i gamlebyen. Og for en herlig by!
Jeg var først en tur innom det lokale turistkontoret og snakket litt med de. Der, som på mange andre turistkontor ble mitt besøk registrert og jeg var faktisk første norske turist som var innom i år! Et flott turistkontor med kunstutstilling. 2 gigantfigurer i lokale folkedrakter var også utstilt, sikkert 4 meter høye.
Kart hadde jeg fått på hotellet, så nå var det bare å starte min egen byvandring. Jeg har sansen for detaljer og kunne sikkert tatt mange flere bilder. På slike vandringer savner jeg mitt speilreflekskamera, som jeg velger bort når kofferten pakkes for reiser til Spania.
Jeg fikk nesten vondt i nakken av å studere alle detaljene på husene. Spesielle murhus og balkonger fylt med blomster. Og i Calle Mayor No 11 hang rød paprika og hvitløk til tørk på balkongen.
Jeg gikk i smale gater...
... og litt bredere gater.
Det var en fornøyelse å stoppe opp ved den lokale frukt- og grønnsakshandleren.
Likeså det lokale panderia (bakeri), hvor de lager alt for hånd og fortsatt bruker gamle ovner hvor de fyrer med ved. Fristelsen var stor, men jeg kjøpte faktisk ikke noe av godsakene!
Som jeg har skrevet i tidligere bloggposter fra Spania; jeg slutter aldri å forundre meg over elektriske ledninger som "henger og slenger". Selvfølgelig måtte jeg få et nytt eksempel på minnebrikken!
Alle gateskilt i byen har navn på castellano (spansk) og euskadi (baskisk).
Det samme så vi på veiskiltene i området.
Jeg var på baskisk bar med det eiendommelige tilnavnet Ansan Irish Tavern. Men det var ingenting på baren som minnet om Irland! Derimot var det rolig spansk musikk og eldre menn i baskerluer som dominerte denne baren. Det var dette som lokket meg over dørstokken. Jeg tok en pintxo og et glass vin i baren. Og jammen fikk jeg ikke en prat med en eldre mann i baskerlue også! Han så ned på mine nakne tær i sandaler og ristet på hodet. Da måtte jeg trå til med min arme spansk og fortelle at jeg kom fra Norge. Han lo og sa "vikingos". Dermed var praten i gang. Jeg fikk meg ikke til å spørre om å få ta bilde av den gamle mannen. Han var nok godt over 80 år og da viser jeg respekt med kamera.
Jeg vil skryte av innbyggerne i Laguardia; de er åpne og gjestfrie mot turister!
Jeg var også hos frisør i Laguardia. Pga avreise fra Albir en dag tidligere enn beregnet, måtte jeg avbestille frisør. Heldigvis ordnet hotellvertinnen en frisørtime til meg på en salong med kun 2 minutts gange fra hotellet. Et godt voksent ektepar drev salongen. De kunne fortelle at de var tredje generasjon som drev Pavoni. For vask & føn betalte jeg kun €10 og fornøyd ble jeg! En av de medreisende lurte på når jeg skulle til frisør, da jeg nettopp kom derfra... Mannfolk! Han unnskyldte seg med at jeg sikkert var fin på håret før jeg gikk til salongen da...
Det kryr av barer og bodegas i Laguardia. Eller enotecas og vinotecas, som de blir kalt. Der solgte de vin, ost og mange andre lokale produkter. Jeg kjøpte verken vin eller mat, derimot øredobber og armbånd laget i Rioja. Drueklaser til å pynte meg selv med, er flott minne fra vinturen!
Laguardia har svært høye termiske variasjoner på grunn av sin beliggenhet (635 m.o.h.) og nærhet til fjellene. Svært kalde vintre er typisk her, med temperaturer som noen ganger er under -10º. Sommeren er varm, med temperaturer opp 30º (eller høyere). Høsten og våren er mild. Da vi var i Laguardia i midten av oktober, var det mye vind og råkaldt. Bildet under er fra onsdag morgen, utenfor hotellet etter frokost. Torsdag morgen var det kun +2 etter frokost.
Hvordan komme seg til Laguardia?
Nærmeste flyplass med direkterute fra Oslo er Bilbao, 120 km unna. Norwegian flyr her fra slutten av juni til begynnelsen av august. Det er imidlertid ikke direkte busstransport fra Bilbao til Laguardia. Det er 23 km fra Logroño-Agoncillo lufthavn og hit kan man komme med fly via Madrid. Det er ikke en jernbanestasjon i Laguardia. Den nærmeste togstasjonen ligger i Logroño. Den enkleste måten å komme seg til Laguardia er nok med bil.
Vil dere bli med på en vandring rundt i den vakre middelalderbyen?
Som jeg skrev tidlig i bloggposten, fikk jeg mye muntlig informasjon om Laguardia. Det er dog lett å glemme en del, så jeg har komplettert fra nettsiden til kommunen Laguardia og noen andre nettsider.
Se også min bloggpost om Rioja, med historien rundt vinproduksjonen i distriktet. I den bloggposten har jeg flere bilder fra Laguardia, utenfor bymurene og området rundt.
Tierra del vino - vinlandet. Et området av Spania som har festet seg i mitt hjerte!
Rundt år 908, bygget Kong Sancho Abarca av Navarra et slott på det høyeste punkt i det som kalles Rioja Alavesa. Hensikten med slottet (festningen) var å beskytte Navarra mot maurerne. Slottet Laguardia har tydeligvis vært en av de vakreste i sin tid og var ofte bolig for de ulike kongene av Navarra. Sancho VII (1154-1234) besluttet å øke Laguardias beskyttelse og omkranset hele slottet med tykke murer, noe som gjorde slottet i Laguardia til en uangripelig festning. Sancho VII ble forøvrig kalt Sancho el Fuerte; Sancho den sterke.
I det sekstende århundre, under de katolske monarkene, mistet Laguardia mye av sin militære posisjon. I 1809 inntok Marques Barrio Lucio Laguardia og beordret at en stor del av bymurene ble ødelagt, for å hindre den franske fra forankre seg inne i byen. De største ødeleggelsene av festningen fant imidlertid sted under den siste karlistkrigen, i 1875. Det eneste som er igjen av den gamle festningen er to tårn (omgjort til klokketårn), et par små tårn og deler av de gamle bymurene.
Borgerkrigen i Spania (1936-1939), rammet også Laguardia. Det ble mange harde etterkrigsår, men fra 1970-tallet opplevde byen på nytt vekst og ekspansjon. Mange vinprodusenter satset i området, noe som ga arbeid til lokalbefolkningen. Nye boligområdet ble etablert utenfor bymurene og flere idrettsanlegg ble bygget. Gradvis har byen utviklet seg til det den er i dag; en middelalderby som har blomstret. Vinturismen betyr mye for Laguardia.
Jeg fikk fortalt noe av historien om Laguardia av de som jobbet på hotellet, på byens turistkontor og de som arrangerte vinturen. Men jeg har også lest meg opp på historien, både i brosjyrer jeg fikk på hotellet og spanske/engelske nettsider. Veldig interessant!
Laguardia har en kompakt gammel bydel, som er lett å gjøre seg kjent i.
Man kommer inn i gamlebyen via fem portaler; Puerta de Paganos, Puerta de Mercadal, Puerta de San Juan, Puerta de Santa Engracia og Puerta de Carnicerias (Nuevo). Den sistnevnte kalles også "den nye", for den kom på 1500-tallet. Det er Puerta de Paganos og Puerta de Carnicerias som blir mest brukt for å komme inn i byen.
Ved alle porter inn til gamlebyen finnes skilt med denne teksten:
En flott hilsen til alle som går inn portene og som oversatt til norsk blir
Fred til de som kommer.
Helse til de som bor her.
Lykke til de som marsjerer.
Da vi ankom Laguardia gikk vi inn Puerta de Carnicerias på østsiden av byen. Dette regnes som hovedporten og fører rett inn til Plaza Mayor og hotellet vi skulle bo på.
Porten ser slik ut fra Plaza Mayor, til venstre på huset midt i bildet. Dette huset er forresten det gamle rådhuset fra 1500-tallet.
Det gamle rådhuset har våpenskjoldet til Carlos V innstøpt i fasaden.
Her er inngangen som går under det gamle rådhuset. Se på det taket! Lengst fra kamera er inngangen gjennom bymuren; Puerta de Carnicerias.
Carnicerias betyr slakteren og rett innenfor porten finner du en slakterbutikk.
Navnet La Pilar (søylen) kommer helt sikkert av at butikken ligger ved søylegangen på det nye rådhuset.
Det nye rådhuset ble bygd på 1800-tallet.
På fasaden på det nye rådhuset er det klokkespill som ble inviet den 31.desember i 1998.
Klokkespillet kan oppleves flere ganger i løpet av dagen:
Fra oktober til mai: 12.00, 14.00, 17.00 og 20.00
Juni-september: 12.00, 13.00, 14.00, 17.00, 20.00 og 22.00.
Det anbefales å være der 3-4 minutter før start.
Da jeg var i Laguardia var tilreisende skolebarn på omvisning i byen og her venter de spent på klokkespillet.
Porten på vestsiden heter Puerta de Paganos, som betyr "porten for de hedenske". Dette er den beste inngangen om man kommer med bil, for utenfor porten er det stor parkeringsplass. Under karlistkrigen (1875) kom de største ødeleggelsene i dette området av byen. Historien forteller at denne porten antageligvis var under et av de gamle tårnene i middelalderbyen.
En tredje port som blir mye brukt er Puerta de San Juan. Den ligger også på østsiden av byen, ved kirken Iglesia de San Juan Bautista.
Dette er et vakkert eksempel på et gotisk vakttårn fra det 14. århundre. Det er fullt bevart i sin opprinnelige stil, bortsett fra klokketårnet som ble bygget senere.
Denne porten er så bred at biler kan kjøre inn på kirkeplassen.
Det vakre klokketårnet, som nyere enn det gotiske tårnet, sett fra kirkeplassen.
Kirken er fra sent 12.århundre eller tidlig 13. århundre, med tydelig fransk innflytelse. Dessverre var kirken stengt da jeg var på min byvandring, så jeg fikk ikke sett den innvendig. Inngangen som heter "Los Abuelos" (besteforeldrene) ble fullstendig restaurert i 2007.
På kirkeplassen står denne vannposten fra 1918. Tror ikke det er mange som forsyner seg med vann her lenger. De slukker nok heller tørsten i huset bak vannposten!
Innenfor de tykke bymurene er gatene smale og bilfri, bortsett fra kirkeplassen. Landsbyen har en labyrint av underjordiske tunneler og gatene hadde heller ikke tålt biltrafikk om gatene var bredere. I hele gamlebyen er det nemlig rester av underjordiske tunneler, det som i dag er vinkjellerne. Det er antatt at disse underjordiske tunnelene i prinsippet ble bygget i forsvarsøyemed. Her er et kart over alle de underjordiske tunnelene.
Onsdag var jeg sliten etter bilturen på 65 mil tirsdag, så jeg bestemte meg for å hvile på hotellet og heller ta noen små spaserturer i gamlebyen. Og for en herlig by!
Jeg var først en tur innom det lokale turistkontoret og snakket litt med de. Der, som på mange andre turistkontor ble mitt besøk registrert og jeg var faktisk første norske turist som var innom i år! Et flott turistkontor med kunstutstilling. 2 gigantfigurer i lokale folkedrakter var også utstilt, sikkert 4 meter høye.
Kart hadde jeg fått på hotellet, så nå var det bare å starte min egen byvandring. Jeg har sansen for detaljer og kunne sikkert tatt mange flere bilder. På slike vandringer savner jeg mitt speilreflekskamera, som jeg velger bort når kofferten pakkes for reiser til Spania.
Jeg fikk nesten vondt i nakken av å studere alle detaljene på husene. Spesielle murhus og balkonger fylt med blomster. Og i Calle Mayor No 11 hang rød paprika og hvitløk til tørk på balkongen.
Jeg gikk i smale gater...
... og litt bredere gater.
Det var en fornøyelse å stoppe opp ved den lokale frukt- og grønnsakshandleren.
Likeså det lokale panderia (bakeri), hvor de lager alt for hånd og fortsatt bruker gamle ovner hvor de fyrer med ved. Fristelsen var stor, men jeg kjøpte faktisk ikke noe av godsakene!
Som jeg har skrevet i tidligere bloggposter fra Spania; jeg slutter aldri å forundre meg over elektriske ledninger som "henger og slenger". Selvfølgelig måtte jeg få et nytt eksempel på minnebrikken!
Alle gateskilt i byen har navn på castellano (spansk) og euskadi (baskisk).
Det samme så vi på veiskiltene i området.
Jeg var på baskisk bar med det eiendommelige tilnavnet Ansan Irish Tavern. Men det var ingenting på baren som minnet om Irland! Derimot var det rolig spansk musikk og eldre menn i baskerluer som dominerte denne baren. Det var dette som lokket meg over dørstokken. Jeg tok en pintxo og et glass vin i baren. Og jammen fikk jeg ikke en prat med en eldre mann i baskerlue også! Han så ned på mine nakne tær i sandaler og ristet på hodet. Da måtte jeg trå til med min arme spansk og fortelle at jeg kom fra Norge. Han lo og sa "vikingos". Dermed var praten i gang. Jeg fikk meg ikke til å spørre om å få ta bilde av den gamle mannen. Han var nok godt over 80 år og da viser jeg respekt med kamera.
Jeg vil skryte av innbyggerne i Laguardia; de er åpne og gjestfrie mot turister!
Jeg var også hos frisør i Laguardia. Pga avreise fra Albir en dag tidligere enn beregnet, måtte jeg avbestille frisør. Heldigvis ordnet hotellvertinnen en frisørtime til meg på en salong med kun 2 minutts gange fra hotellet. Et godt voksent ektepar drev salongen. De kunne fortelle at de var tredje generasjon som drev Pavoni. For vask & føn betalte jeg kun €10 og fornøyd ble jeg! En av de medreisende lurte på når jeg skulle til frisør, da jeg nettopp kom derfra... Mannfolk! Han unnskyldte seg med at jeg sikkert var fin på håret før jeg gikk til salongen da...
Det kryr av barer og bodegas i Laguardia. Eller enotecas og vinotecas, som de blir kalt. Der solgte de vin, ost og mange andre lokale produkter. Jeg kjøpte verken vin eller mat, derimot øredobber og armbånd laget i Rioja. Drueklaser til å pynte meg selv med, er flott minne fra vinturen!
Laguardia har svært høye termiske variasjoner på grunn av sin beliggenhet (635 m.o.h.) og nærhet til fjellene. Svært kalde vintre er typisk her, med temperaturer som noen ganger er under -10º. Sommeren er varm, med temperaturer opp 30º (eller høyere). Høsten og våren er mild. Da vi var i Laguardia i midten av oktober, var det mye vind og råkaldt. Bildet under er fra onsdag morgen, utenfor hotellet etter frokost. Torsdag morgen var det kun +2 etter frokost.
Hvordan komme seg til Laguardia?
Nærmeste flyplass med direkterute fra Oslo er Bilbao, 120 km unna. Norwegian flyr her fra slutten av juni til begynnelsen av august. Det er imidlertid ikke direkte busstransport fra Bilbao til Laguardia. Det er 23 km fra Logroño-Agoncillo lufthavn og hit kan man komme med fly via Madrid. Det er ikke en jernbanestasjon i Laguardia. Den nærmeste togstasjonen ligger i Logroño. Den enkleste måten å komme seg til Laguardia er nok med bil.
Vil dere bli med på en vandring rundt i den vakre middelalderbyen?
Som jeg skrev tidlig i bloggposten, fikk jeg mye muntlig informasjon om Laguardia. Det er dog lett å glemme en del, så jeg har komplettert fra nettsiden til kommunen Laguardia og noen andre nettsider.
Se også min bloggpost om Rioja, med historien rundt vinproduksjonen i distriktet. I den bloggposten har jeg flere bilder fra Laguardia, utenfor bymurene og området rundt.
Tierra del vino - vinlandet. Et området av Spania som har festet seg i mitt hjerte!
Intressant
SvarSlett//Bertil
Takk, du trofaste leser!
Slett