Dagene suser avsted...

Vi er kommet til 22.november og mange lesere lurer sikkert på hvordan det står til med meg i Palmeland. Jeg har ikke vært så ivrig på bloggen denne høsten, for jeg har faktisk ikke vært så mye hjemme. Været har vært fantastisk i høst, så det har vært lange dager i friluft. Nå begynner kveldene å bli kaldere og jeg blir mer inne.

Det har vært mye kvalitetstid sammen med venner, både her i Albir og andre steder.

Tapas er favoritten og tapasbarene i Benidorms gamleby er en fornøyelse å besøke!

Jeg har også funnet mitt "fristed" i området. Et genuint spansk sted jeg senker skuldrene, både på dagtid og kveldstid. Hver søndag ettermiddag er det flamenco og jeg har vært der noen ganger. Pasjon og lidenskap, både i musikk, sang og dans. Hvilken glede!

Når jeg bor i et område med mange norske og nederlandske fastboende og "vinterflyktninger", er det naturlig nok langt mellom de typisk spanske stedene. Men jeg har noen steder jeg oppsøker for å treffe både spanjoler og søramerikanere. Likevel prøver jeg å få med meg litt av de norske kulturtilbudene i området og de er det egentlig manga av. I høst har jeg vært på konserter både med Reidar Larsen & Terje Tysland og Jan Eggum.

I noen uker har en bekjent (ex-Ålesunder) vært i området sammen med kona. Vi har ikke møtt hverandre på en mannsalder, men har de siste årene holdt kontakten via "fjesboka". Nå i november har vi fått mange koselige treff i Albir og Altea. Gjett om det har blitt mye mimring? Og selvfølgelig var vi på Casa Vital sammen med 2 blad Folkestad fra Ålesund.

Hver dag går tur rundt i Albir. Gjerne i sidegater og boligstrøk. Stille gater med nydelige hager. En fryd for øyet å oppleve denne blomstringen i november måned.

Jeg har fått konstatert høyt blodtrykk, uvisst av vilken grunn. Med skuldrene senket, daglige spaserturer, sunn mat og ingen problemer, levde jeg i den tro at alt var bra med meg. Og selvfølgelig jeg fikk vite at blodtrykket var høyt, så stresset jeg selvfølgelig litt med det. Med 30 års reisevirksomhet i Spania har jeg for første gang oppsøkt lege og tatt i bruk reiseforsikringen. Når man har behov for lege, er det godt å være i et område med mange nordmenn! Ikke at jeg stoler på det spanske helsevesenet (det er et av de beste i Europa), men språklig er det enklere med norsk. Jeg går til en alle tiders norsk lege som tar oppgaven alvorlig. Tok masse blodprøver og fikk konstatert at det ikke var krasj med noen av tablettene jeg bruker. Nå har jeg fått blodtrykket under kontroll, men sliter med litt hodeverk. Legen vil ha meg til kontroll en gang i uken og det er betryggende. Jeg har jo god tid...

Jeg får ofte spørsmål om det ikke blir kjedelig å være så lenge i Spania. Svaret er egentlig nei!
Med hjemreise annenhver måned (pga forsikring) så trives jeg godt her. Men jeg trives ikke så godt at jeg kunne bosatt meg her. Er altfor glad i Casa Randi på Vestnes og vår/sommer i Norge til å ta en slik vending i livet mitt! Sist vår lengtet jeg faktisk hjem den siste måneden jeg var her, så i år har jeg bestemt meg for å være hjemme i Norge hele januar. Og muligens også februar.  Det er den kaldeste tiden her på Costa Blanca og jeg har aldri frosset så mye som jeg gjorde sist vinter her i Albir.

Kjenner allerede nå at vinteren er på vei.  Undertøy i superull og raggsokker i alpakka er hentet fram fra skapet. Vi har deilige dager (20-24 grader), men kalde kvelder og netter her i Palmeland. Vel,vel - alt er relativt da, men husene er såvist ikke bygd for lave temperaturer og vind! Her uler og piper det og blåser tvers gjennom leiligheten. Trøsten er at jeg slipper den hvite nedbøren som har dekket store deler av Norge de siste døgn. Vi fikk 32 regndråper i går ettermiddag, men det tåles! Værmeldingen for kommende uke viser "vinterlige" kveld- og nattetemperatur.

Parallelt med dette blogginnlegget har jeg skrevet på flere innlegg fra vinturen til Rioja. Når jeg får flere hjemmekvelder, blir nok også de andre innleggene publisert.

Velkommen tilbake!