11. april 2016

Jeg synes det er tungvint

å blogge via iPad! Derfor blir det ikke mange blogginnlegg før jeg kommer hjem til gamlelandet i mai.

Jeg nyter fortsatt livet på Costa Blanca nord, selv i skiftende vær. Stort sett det jeg vil kalle norsk sommer; sol og noen regnbyger inn i mellom. Heldigvis mest sol! Noe som frister til spaserturer langs Middelhavet. Turen fra Albir til Altea er full av gode synsinntrykk. Flotte strandpromenader begge steder. Bildet under er ved båthavnen i Altea.

Jeg har mine faste "vannhull". Væskebalansen må holdes i orden!  Et av stedene er Chiringuito Tsunami Altea. Nydelig plass hvor skuldrene senker seg.
Mellom Altea og Albir ligger en oase; Samoa Lounge Beach. 
På GOA Altea måtte jeg stoppe for å hilse på en ny verdensborger. Den herlige gutten på 1,5 mnd er sønn til de som driver flamncebaren "min". GOA er favoritten min på strandpromenaden.
Dagene er ikke bare spaserturer og barbesøk. 

I går var jeg på konsert med nydelig klassisk musikk.  Kjente spanske musikere (klaver og fiolin) spilte spansk og amerikansk musikk. Det forundrer meg at publikum var fåtallig, tror ikke det var mer enn hundre i salen. Til alle som ikke var det, kan jeg fortelle at de gikk glipp av en nydelig konsert!




På grunn av skiftende vær, har jeg blitt forkjølet. Selvforskyldt! Av og på med klær. Kanskje ikke tidlig nok PÅ med klær! Så nå er det snørr og tårer, men jeg føler meg ikke syk. Nå må jeg ut for å kjøpe ny forsyning av papirlommetørkler og vann! 

HASTA LA VISTA! 

17. mars 2016

Det gode liv...

Etter vel 2 måneder hjemme i Norge, er jeg nå på plass i Spania igjen. Jeg er i Albir som tidligere, men nå i ny leilighet på en solrik plass. Er veldig godt fornøyd med leiligheten og nærheten til Middelhavet passer perfekt for meg.


Vi fikk en gjestfri velkomst av utleier og kjøleskapet var fylt opp med "snadder".


De 2 første ukene har jeg hatt selskap av ei venninne hjemmefra. Kjekt å ha selskap og ikke minst kjekt å ha noen å dele opplevelser med. Vi har fartet litt rundt omkring, handlet litt, truffet venner og spist gode måltider sammen. Hadde en flott dag i Benidorm, hvor vi ruslet rundt og så på folkelivet. Spiste lunsj på strandpromenaden med vakker utsikt til Middelhavet.


Altea er uansett byen i mitt hjerte her i området. Et glass vin sammen med kjekke damer på kirkeplassen like før solnedgang var herlig.


Første søndagen jeg var her ble jeg invitert i bursdagsselskap til ei engelsk venninne. God stemning rundt langbordet på nepalsk restaurant i Altea. 


Restaurant Himalaya Tandoori i Altea kan anbefales! God service og nydelig mat.


Egen bursdag er også feiret. Og den dagen måtte selvfølgelig feires på favorittstedet mitt; Restaurante Casa Vital i Altea. 


Tapas og ostekake var valget.


Nylansert hvitvin i glassene, produsert av Bodega Santa Margarita i Caudete. Eller "blåvin" som den også kalles. La meg med en gang fortelle at vinen ikke er tilsatt kunstig farge! Denne hvitvinen er laget av Chardonnay-drue og fargen er naturlig. Prosessen er hemmelig, men blåfargen kommer fra druesteinen og inneholder antioksidanter. 



For meg inneholder det gode liv også god mat. I dette området er utvalget av restauranter stort, så vi kan velge og vrake i hvor vi skal spise. Til lunsj blir det gjerne en enkel rett, som f.eks. "reker i frakk" eller "Gambas Gabardina / Gambas Tempura" som det heter på spansk. 


De fleste dager har det blitt sen lunsj/tidlig middag. En mør biff, deilig fisk eller Kylling Satay, som bildet under viser.


Været er like uforutsigbart her i Spania som hjemme. Vi har hatt fine temperaturer, men litt for mye vind. Flott å sitte i skjermet solveggen, men i skyggen og etter solnedgang blir det kaldt. Tirsdag hadde vi en kraftig regnbyge tidlig på ettermiddagen, men den gikk heldigvis fort over. 

Værmeldingen for påsken er ikke den aller beste, men jeg tar det som det kommer. Det blir i alle fall ikke snø og glatte fortau!

Flere blogginnlegg kommer etterhvert, så følg med. Denne gangen har jeg kun iPad med meg,  men noen blogginnlegg skal jeg vel få skrevet!


20. februar 2016

Det ligner kanskje mest på en kjærlighetshistorie,

med alt det uforklarlige og ubegripelige som dertil hører. Og denne hjertets utkårede går ikke sin vei, i det minste.
Ordene er ikke mine egne, selv om de gjerne kunne kommet fra min munn. Det gjelder kjærligheten til Spania. Ordene er hentet fra boken "Omvei til Santiago" av forfatteren Cees Nooteboom. Jeg har nettopp returnert boken til biblioteket, men kunne faktisk ønsket den kunne bli i min bokhylle. Som et oppslagsverk. Egentlig trodde jeg det var en bok hvor forfatteren hadde pilgrimsveien Santiago de Compostela som mål, men denne boken er så mye mer. Omveiene er utrolig interessante. Her er det mye historie, kunst og kultur.  Lærerikt på alle måter! 



Siden jeg første gang satt beina på spansk jord i 1985, har jeg elsket alt ved dette landet. Musikken, maten, menneskene, kulturen og klima. De siste årene også vinen og historien om landet.

I egne bokhyller finnes flere bøker om Spanias historie, men i bibliotekets hyller finnes flere. Og der har jeg altså lånt den boken jeg omtaler i dag. Jeg har lest til øyet ble stort og tørt. Egentlig var dette en litt tung bok. 340 tettskrevne sider, med litt for små typer for mitt syn (10,5 pkt er for smått til "gamle" damer) og enkelte ganger er setningene uendelig lange. Uansett; jeg fant så mye jeg interessant i denne boken at jeg må omtale den. Og jeg finner gjenkjennelse. Mye gjenkjennelse som kan refereres til alle mine opphold i Spania. Alt i kursiv er sitat fra boken.
Det lar seg ikke bevise, men jeg tror det likevel: Enkelte steder i verden forsterkes din ankomst eller avreise på gåtefullt vis av følelsene til alle dem som før har ankommet dit eller reist derfra.
Reisene våre varer ikke lenger i årevis, vi vet nøyaktig hvor vi skal hen, og sannsynligheten for at vi kommer tilbake er adskillig større.
Bokens kapitler:


Boken, som første gang ble utgitt i 1992, beskriver Spanias gamle og nyere historie på en interessant måte. Den beskriver også de store forskjellene inad i landet.

Arme Spania, kan man så si, og lage et dystert fra et land som aldri kan bli enig med seg selv fordi det aldri er blitt en enhet.
"Vi skulle beholdt Franco", sier folk på høyresiden.
"Vi blir bare brukt som arbeidstreller for det rike Spania", sier andalusierne, "vi er fremmedarbeidere i vårt eget land."
"Vi har latt turismen ødelegge alle landsbyene og landskapene og strendene våre", sier innbyggerne på Costa del Sol, "men hvor blir pengene av?"
"Vi i Katalonia tjener penger for hele Spania - vi ville hatt det bedre for oss selv", sier katalanerne (og baskerne).
Og det er bare noen få av skillelinjene og uoverenstemmelsene. Den som kjenner Spanias historie, vet at det alltid har vært slik, bortsett fra noen en stor nasjonal bevegelse, et stort eventyr, som Reconquista - gjenerobringene av det sørlige Spania fra maurerne - eller da gullets og oppdagelsesreisenes tid hadde hele "Spania" i sitt grep. Men etter en slik beåndet innsats faller landet fra hverandre igjen, i alle sine særegenheter og egensindigheter. Keltere, iberiere, gotere, jøder, maurere, romere alle har helt sitt blod i den store smeltedigelen...

Boken inneholder mye lærerik historie om Spania, landets kjente forfattere og malere. Jeg har lært å kjenne Spania på en annen måte gjennom denne boken. I kapittel "Hvorfor kommer ikke menneskene lenger til østkysten?" finner jeg blant annet noe som blir meget spesielt i tider hvor flyktninger fra muslimske land strømmer gjennom Europa og den amerikanske presidentkandidaten Donald Trump kommer med mange kontroversielle uttalelser om muslimer:
Den spanske historikeren Claudio Sanchez-Albornoz sier dette: Takket være det spanske folk er Europa ikke blitt tråkket ned. Han siterer Livius: "Spania (Hispania) var mer enn Italia og mer enn noe annet land i verden egnet til å føre en krig og holde stand, på grunn av landets og dets innbyggeres karakter," og til dette knytter han noen fantastiske slutninger: Ved fra Asturia og Navarra å gå over ingenmannslandet mellom Duero og Ebro, ved deretter på syv hundre år å fordrive muhammedanerne fra Castilla, har Spania ikke bare holdt Europa utenfor islams politiske innflytelsessfære - og på samme tid holdt på alt det verdifulle som arabiske lærde, forfattere, filosofer, medisinere og oversettere hadde ivaretatt av den greske og den hellenistiske arven, til glede for Europa og dets senere renessanse - men også, takket være syv århundrer med strid, skapt en mentalitet som var nødvendig for å oppdage og erobre den vestlige halvkule.
Han sier det med et paradoks, som han ikke vil kalle paradoks, men virkelighet: "Si los musulmanes no bubiesen conquistado España en el siglo VIII, los españoles no habrian conquistado Americo en el XVI. Paradoja? No, realidad." (Hvis ikke muselmennene hadde erobret Spania i det åttende århundre, ville ikke spanjolene ha erobret Amerika i det sekstende århundre. Paradoks? Nei, realitet.)
Man kan også snu det om, og da blir det et paradoks eller en fantasi. Hvis ikke spanjolene hadde holdt islam tilbake, kan det tenkes at ikke bare Europa, men også Amerika ville vært islamsk. Det kan ikke tenkes, fordi det ikke har skjedd, men hvor utenkelig er det? 

Jeg drar på smilebåndet når jeg leser om forfatterens irritasjonen rundt siesta. Det har aldri irritert meg som reisende. Under siestaen senker jeg skuldrene. Det balsam for sjelen å rusle rundt i en siestastengt by. Synes jeg...



Forfatteren tar oss blant annet med til Teruel, provinshovedstaden i regionen Aragon. Han siterer mye fra Ronald Frasers bok "Blood of Spain", en muntlig historie fra borgerkrigen. Bloggdama var i Teruel sist høst. Jeg har skrevet to blogginnlegg om Teruel; mudejarbyen og kjærlighetsbyen.

Det var forresten i oktober jeg fattet interesse for "Las Meninas", det berømte maleriet av den spanske kunstneren Diego Velazquez. Maleriet er fra 1656 og regnes både som Velazquez' hovedverk og som et av de kunstneriske høydepunktene i den europeiske barokken.


Egentlig ble jeg vel mer interessert i figurer av hoffdamene enn i selve maleriet, men historien bak figurene er interessant. Et av mine tidligere blogginnlegg handler om Las Meninas, både de berømte og de jeg har hjemme i stuen. Du finner blogginnlegget her.

Det var forresten ikke bare hoffdamene som hadde slike kjoler.  Velazquez malte også den unge dronningen Maria Anna av Østerrike, som kun 13 år gammel i 1647 ble gift med Kong Filipe VI (1605-1665). Jeg ser jo tydelig hvor "mine" Meninas har hentet kjolene sine fra!



De som kjenner Spanias historie, kjenner også forfatteren Miguel Cervantes (1547-1616). Cervantes er også omtalt i boken og selvfølgelig tar forfatteren leseren med i Don Quijotes spor, en reise på La Manchas veier.


Boken avsluttes i byen som var forfatterens mål; Santiago de Compostela. Jeg har lest flere bøker om pilgrimsvandringen til Santiago. Og jeg har sett TV-program om både vandringen og byen.  Etter å ha lest denne boken fikk jeg på nytt lyst til å oppleve byen. Ikke som pilgrim, men for å ved selvsyn oppleve det forfatteren skriver om byen.
I gamle spanske byer våkner man av klokkene. Santiago er ikke stor, men det er førti kirker i byen, og alle har nå og da noe de vil snakke om eller å forkynne som gjenlyder mellom steinmurene...
Trange gater, store åpne plasser, der det fine regnet minnet mer om en dis som dempet bygningenes kantede former. Ingen biler, slik at den menneskelige målestokk er den eneste, stemmer og skritt...
Det er som om forfatteren beskriver mitt Spania!


Et sted i boken forteller forfatteren om et besøk i Portugal:
Det varer ikke lenge, jeg må videre, jeg har nå engang skjenket mitt hjerte til Spania, for better and for worse, det er der jeg skal være...
Jeg kjenner meg igjen, også i denne teksten! Sommeren 1997 ferierte vi på Algarvekysten i Portugal. En herlig ferie på alle måter, med flotte strender, koselige småbyer, tur til hovedstaden Lisboa og mye mer. Men etter 1 uke i Portugal, savnet jeg Spania. Da var det kun en type "medisin" som kunne hjelpe meg; en dagstur til Sevilla.  Dagsturen er behørig beskrevet i flere blogginnlegg om Sevilla.

En av de få konstante størrelsene i mitt liv er min kjærlighet, noe mindre kan jeg ikke kalle det, til Spania.
Skriver forfatteren Cees Nootebook i denne boken. Det er over 30 år siden den samme kjærligheten kom inn i mitt liv og jeg ønsker å pleie kjærligheten i mange år framover!




5. januar 2016

Noche de Reyes & Dia de Los Reyes Magos

Nå nærmer det seg "julaften" for de spanske barna. Den 6. januar feires "El Dia de Los Reyes Magos" (epifani) eller Helligetrekongersdag som vi sier i Norge. Dette er kanskje den viktigste dagen i spansk og katolsk julefeiring. 
I kveld er det "Noche de Reyes" (Helligetrekongersaften) hvor det blir arrangert Cabalgata de Reyes. Dette er et opptog og tradisjonell spansk skikk som utspiller seg den 5. januar i omtrent alle spanske byer, samt noen byer og landsbyer i Mexico. Opptoget har folk kledd ut som "De tre vise menn" (Kaspar, Melkior og Baltasar). De rir gjennom gatene, mens pasjene (hjelperne) kaster sukkertøy til barna på fortauene. Dette er en senere variant av det middelalderlige stjernespillet (epifania) omkring fødselsmysteriet. Når kvelden kommer, går barna tidlig til sengs. Når barna våkner 6.januar, får de gaver fra De Hellige Tre Konger. Denne dagen serveres kongekaken Roscòn de Reyes.
Først noen bilder fra fjorårets Cabelgata i Alfaz del Pi.  


La oss håpe at barna fikk gaver som sto på ønskelisten de har levert!
 
 


I januar 2014 hadde jeg et blogginnlegg om "Dia de los Reyes Magos" og det har jeg kopiert til min nye blogg her:
De Hellige Tre Konger kjenner vi som Kaspar, Melkior og Balthasar. Kaspar (Gaspar) kommer trolig fra det syriske Gathaspar, også kjent som Gondofares og Gotarses. Melkior betyr "lysets konge", og kan være utledet av legendene om Betlehemsstjernen. Balthasar er en lydomforming av det kaldeiske navnet Belt-tsar-ussur, og forekommer i Bibelen med en litt annen skrivemåte. Bildet under er lånt fra internett. 

Dette er den dagen barna i spansktalende land gleder seg aller mest til, fordi det er den store ”gavedagen” for barna. Natten mellom den 5. og den 6. januar kommer kongene med pakker. På forhånd skal barna ha sendt et kort hvor de redegjør for hva de ønsker seg og samtidig forklare hva som gjør at de har gjort seg fortjent til de aktuelle gavene. På kvelden den 5. skal barna sette fra seg sine sko ett eller annet sted i huset og når de våkner neste dag skal de finne gavene de hadde ønsket seg ved skoene. Har de imidlertid oppført seg dårlig i løpet av året skal de ifølge tradisjonen finne en bit med kull isteden.   
Selv er jeg litt usikker på hvordan min oppførsel i 2013 er blitt oppfattet, for her har det ikke vanket verken gaver eller kull. Imidlertid har jeg fått en vakker dag, med sol fra knallblå himmel. En skikkelig "kortbuksedag". Jeg følte dragningen til havet i dag og heldigvis ligger ikke Middelhavet langt unna mitt nåværende bosted.


Først ruslet jeg rundt i havnen og deretter ble det "barbeinttur" i varm sand på stranden.




Det var så varmt i sanden at jeg ble fristet til å vasse i Middelhavet. Om det var kaldt? Tja; som en normal sommerdag i Romsdalen! Uansett var det herlig å gjøre dette 6.januar!


Etter denne "fornøyelsen" ble det rast på Bar Tropicana på strandpromenaden sammen med søstra.


Vertinne Janet på Bar Tropicana ga meg klar beskjed: "Feel like home and make it comfy..."  Og det gjorde jeg!


Hjemveien gikk via Parque Cencal i sentrum av Villajoyosa. 


Frodig og grønt, selv i januar.


Jeg er ganske sikker på at det har vært godt over 20 grader denne dagen for 2 år.
Januar kan være deilig i Spania, spesielt på dagtid når solen skinner.

I år er jeg hjemme denne dagen og her er det minusgrader.



28. desember 2015

Den spanske narredagen

28.desember er en spesiell dato i Spania og i flere andre land.

Det heter "Dia de los Santos inocentes", eller "De uskyldige barns dag" på norsk.
Denne dagen er i Spania som vår norske 1.april, hvor vi narrer hverandre. På en uskyldig måte.


I fjellbyen Ibi (37 km inn i landet fra Alicante) feires "Dia del Enfarinats". På en måte som jeg egentlig ikke har sansen for. Byens innbyggere arrangerer det som sies å være verdens største matkrig; den årlige egg- og melkrigen

Denne festen, som har blitt arrangert i over 200 år, har to konkurrerende sider som prøver å kjempe seg til makten ved å kaste egg og mel på hverandre, og i tillegg fyre av litt krutt og fyrverkeri. Enfarinats betyr forresten "de som blir dekket i mel".


Dagen i dag er opprinnelig til minne om den gang alle guttebarn i Betlehem ble drept av Kong Herodes. Du kan lese mer om den katolske minnedagen her.

Dette blogginnlegget er hentet fra min gamle blogg.

24. desember 2015

Julaften og tid for ettertanke

Varme hjerter finnes heldigvis overalt. Og det varmer virkelig mitt hjerte.

I desember har Restaurante Casa Vital i Altea hatt tre veldedighetsarrangement og jeg var på to av arrangementene. 1.desember var jeg på "damenes lunsj" hvor det ble servert ovnsbakt torsk. Deretter var det mannekengoppvisning med klær fra Ask & Embla og loddsalg til inntekt for EMAUS.

Gevinstene var gitt av lokale firma.


Etter første lunsjen kom en artikkel i Vikingposten.


Lørdag 19.desember var det veldedighetsmiddag hvor 10% av inntektene på Casa Vital denne kvelden gikk til innsamlingen. Det var også nytt lotteri og intimkonsert med Duo Intermezzo.




Totalt kom det inn €1.320 (ca NOK 12.500) på disse arrangementene og loddsalget. Kjempebra!

Allerede mandag ble det handlet inn matvarer til EMAUS.  Et godt bevis på at alle penger som blir gitt går direkte til formålet. Ikke en centimos til administrasjon!

Oppdatering 10.01.16:
På nyåret kom det en artikkel om det siste arrangemente i gratisavisen SI - Spania i dag.


Dog må vi huske at det er ikke bare til jul disse barna trenger mat! Sist januar var jeg med på å handle matvarer til Emaus og leverte på barnehjemmet. Du kan lese om EMAUS i et av mine tidligere blogginnlegg her.

Matbanken i kommunen (Alfaz del Pi) er også noe jeg støtter. På nærbutikken står en vogn man kan legge varer i. Hver gang jeg handler, tar jeg med noe ekstra og legger i vognen. Både i fjor og i år har jeg i tillegg fått penger fra en dame i Ålesund til innkjøp.  Les om matbanken her.

Ulltepper har i år, som i fjor, blitt gitt til de som trenger varme.

Det gjør godt å kunne hjelpe de som lite eller ingenting har! Så mye enklere å si god jul da!


 

Ønsker alle mine lesere en riktig god julefeiring!
Ta godt vare på hverandre. Ikke bare i julen, men hele året...