Randis tanker om reiser og hverdagen

På dette leilighetshotellet i Albir bodde jeg 1 uke i høst. Et flott anlegg som ligger meget sentralt til, i en sidegate til Avenida de l'Albir (Alfaz del Pi kommune på Costa Blanca.)

Vidalbir ligger rett bak restauranten "Nuevo Hong Kong", på vei opp mot Sjømannskirken i Albir.

Vidalbir er første Bio-Aparthotel og Bio-restaurant med økologiske sertifikat i Spania, med bl.a. solcellepanel på taket. Resepsjon åpen noen timer på dagtid. Trådløst internett i eller ved resepsjonen. Restaurant i eget bygg på samme område. Her serveres bl.a. billig frokost og dagens meny.

Vidalbir har 24 leiligheter fordelt på 3 etasjer.

Leiligheten jeg fikk tildelt var i 2.etasje (No 204).

Leilighetene på Vidalbir er ikke luksuriøse, men veldig praktiske. Stuen har sovesofa, en god hvilestol, spisestuen og skjenk. God leselampe og i gangen er det helfigurspeil. TV med flere kanaler, stort sett spanske.

For de som ønsker det, er det mulig å få ekstra TV-kanaler mot tillegg i prisen. Både norske, danske, italienske og engelske. I denne "pakken" finnes også radiokanaler.

Kjøkken med elektrisk komfyr (2 plater og stekeovn), kjøleskap, kaffetrakter og vannkoker. Leiligheten er utstyrt for 3 personer.

Soverommet har brukbar størrelse, med gode senger og godt med garderobeplass. I garderobeskapet finnes safe. Bad med badekar/dusj og med gode skap/skuffer under vasken.

Leiligheten har både aircondition og varme, som kan innstilles individuelt i hver eneste leilighet.

Utgang fra stuen til møblert balkong. Første uken i oktober var det sol på balkongen fra ca kl 08:30 til ca kl 14:00. Utsikt mot Albiråsen, mot havet og helt til Altea.

Jeg nøt tidligere morgener med soloppgang på balkongen.

På Vidalbir er det også muligheter for klesvask og på denne plakaten reklameres for massasje. I løpet av den uken jeg bodde på Vidalbir var det ingen aktivitet i kjelleren.

Mellom restauranten og bygningen med leilighetene ligger bassenganlegget. Rent og ryddig rundt hele anlegget. Skygge store deler av dagen i oktober. Bassenget ble flittig brukt av enkelte gjester, men solsengene sto ubrukt den uken jeg bodde der.

På Vidalbir er det likevel ikke problemer å få "grillet" kroppen. På takterrassen var det mange solsenger og godt om plass.

Med en fantastisk 360° utsikt; på det store bildet mot Alfaz del Pi, La Nucia og fjellet Puig Campana. Mot Sierra Bernia (øverst til venstre), deretter mot Benidorm, Albiråsen, mot Playa de l'Albir og nederst i høyre hjørne mot Altea og Calpe.

Jeg trivdes veldig godt og anbefaler gjerne Vidalbir. Rent og ryddig overalt. Du blir møtt med hyggelige ansatte i resepsjonen. Du finner mer om Vidalbir og kan bestille her.

Vil du være med på historisk byvandring i vakre Altea på Costa Blanca?

Vel, jeg kan ta kortvarianten her på bloggen min. Om du er i området og vil ha en skikkelig historisk byvandring i Altea; oppsøk Restaurante Casa Vital og Åge Folkestad. Er det noen som kan historien om Altea, så er det Åge!

Som tidligere nevnt her i bloggen min, har jeg stor respekt for det arbeidet han har lagt ned på Casa Vital og for kulturen i Altea. Som turist får du uansett gode minner med deg hjem fra Altea, men etter en byvandring med Åge føler du deg rikere på opplevelser. De historiske byvandringene som Åge arrangerer i gamlebyen, er etter inspirasjon fra Harald Grytten i Ålesund. Åge har mellomfag i historie og har med årene tilegnet seg enorm lokalkunnskap om Altea. Ikke bare er han kunnskapsrik, men han er også en engasjert forteller og mestrer dette like godt som Harald Grytten. For de som kjenner til Harald Grytten og hans byvandringer i Ålesund, vet at dette er et stort kompliment til Åge.

Åge arrangerer historiske byvandringer hver torsdag klokken 18. Ingen påmelding, så det er bare å møte opp. Oppmøte er på terrassen til Restaurante Casa Vital; på Plaza Glorieta del Maño.

Denne plassen var en av hovedbastionene i Altea. Det var her man hadde skyts og kanoner for å beskytte byen mot maurerne. Her var det god utsikt mot Middelhavet, Calpe og Peñon d'Ifach. Det var her baronen av Altea, Calpe, Taulada og Benissa, el señor de Palafox, og greven av Ariza hadde sitt "castillo", sitt slott.

Den store terrassen har en gang vært skolegård. I dag er den gamle skolebygningen prestebolig og skolegården er blitt en del av Casa Vital. Terrassen er et av Alteas mest besøkte utsiktspunkter og har uteservering nesten hele året. Det sies at Altea har mer enn 300 soldager i året og derfor kan terrassen brukes de fleste dager i året.

Denne maikvelden var vi 40-50 personer som ville følge den historiske byvandringen.

På "Glorietaen" fikk vi høre både Spanias og Alteas historie. Om fønikerne, grekerne, karthagerne, romerne og araberne som alle har hatt bosetninger i dette området. Før dette hadde den iberiske befolkningen sin bosetning her langs kysten. I Altea har man funnet keramikk og våpenrester som stammer tilbake til to-tre tusen år før Kristus.

Vi begir oss i flokk bortover Carrer del Portal Vell. Ny og gammel tid møtes. Ser man bort fra bilen, motorsykler, parkering forbudt skilt og isreklame, kunne bilde vært tatt i "gamle dager".

Første stopp er ved byporten Portal Vell (Portal Viejo).

I 1604 ga baronen av Palafox ordre om å bygge tre festningsbyer langs kysten og den ene ble Altea. Han flyttet landsbyen fra Altea la Vella (flatere områder mot innlandet) og opp dit kirkeplassen ligger i dag. Baronen ga ordre om å bygge en dobbel ringmur rundt denne høyden, en 1,5 meter tykk mur, og innenfor en 1,5 meter tykk mur i tillegg. Inn til landsbyen var det fra begynnelsen kun to innganger. Portal Vell er inngangen til Carrer Major (Storgata) som går opp til kirken. Den andre porten var den gang rett bak den gamle kirken, men er i dag borte.

Ved inngangen til Portal Vell finnes et flott dikt fra 1961 av Francisco Martinez Orozco.
Åge leser det vakre diktet til oss på norsk:

"Turist, du som er så nysgjerrig og går rundt på planeten vår,
stopp opp og gå opp på denne plassen som er diademet i Altea.
Og fra balkongen og til grensen av sletten ser du Edens hage som ligger i nærheten av Sierra Bernia.
Og du tror at du ser himmelen, en liten del her nede på jorden.
Kanskje blir du sliten av å gå opp, men det er absolutt verdt det."

Og ja, jeg er enig med dikteren - å være i Altea er som å være i himmelen!

Innenfor porten, på hjørnet Calle Major/Calle Salamanca finner vi denne vakre fresken av fra den belgiske kunstneren Marc Abels hånd. Veggmaleriet ble malt i 1971 og restaurert i 2009.

Så er vi i "Storgata" - med restauranter og pizzeriaer, gallerier og butikker.

Interesserte byvandrere følger Åge gjennom gamlebyen, vi lytter og ser på det han forteller om.

Han forteller blant annet om gatene som tidigere var dekket av jord. På den tiden var det ingen barer eller restauranter i gamlebyen. Da turister og kunstnerne begynte å komme for alvor på 70-tallet, tok kunstnerne og kommunen initiativ til brosteinsleggingen slik vi ser det i Carrer Major i dag.

Jeg er veldig fasinert over denne type brolegging. Vakkert mønster!

Vi har gått Carrer Major til topps og kommet til kirkeplassen. Vil du se hele kirkeplassen? Klikk her og vri bildet 360 grader.

Kirkeplassen var sentrum i den gamle middelalderbyen. Da baron Don Jaime av Palafox ga bybrevet til Altea i 1617 nevner han at det er viktig at landsbyen får en kirke. Kirken fikk navnet Nuestra Señora del Consuelo (Vår omsorgsfulle Frue) Consuelo betyr trøstende, lindrende, oppmuntrende.

Kirken sto mest sannsynlig ferdig i 1640, men i løpet av 1800-tallet begynte den å rase sammen. Takket være initiativet og pågangsmotet til den nye presten i landsbyen, startet restaurering av kirken i 1901. Innbyggerne i Altea hjalp til med restaureringen, i form av pengegaver, materialer og arbeidshjelp.

Når man står foran kirken ser man til høyre et stort flott kirketårn, men på den andre side er det akkurat som noe mangler. Der var det tegnet inn et kirketårn til, men de hadde ikke nok penger til å kjøpe inn flere byggesteiner, så det ble heller aldri ferdig bygd.

Altea blir også kalt "Middelhavets kuppel - La Cúpula del Mediterráneo". Navnet henviser til kirkens blå kupler. På 1980-tallet ødela en orkan deler av kirketaket og kuppelen. I 1981 var det et lite jordskjelv, som ødela kirken enda mer. På nytt ble det satt i gang en innsamlingsaksjon.

Vi går inn i kirken og det er et vakkert syn som møter oss. Da kirken sto ferdig i 1910, var den helt hvit inni, men flott dekorert med helgener, Maria- og Jesusfigurer. Kirken har en blanding av forskjellige stilarter, noe som vier mangfoldet i historien og kulturen i Altea.

Som nevnt ble det satt i gang en innsamlingsaksjon for reparasjoner i 1981. Da taket var ferdig reparert, startet dekoreringen inne i kirken. Åge forteller at det som glimrer her er gull. Ekte bladgull, både på vegger og i taket. Denne prosessen tok 6 år og ble utført av en mann på 65 år.

På hovedalteret er det fire store engler, Maria med Jesusbarnet og Jesus på den siste nattverden. På sidene ser man flott ornamentikk i barokk stil. Langs søylegangene er det klartrende blomster som slynger seg oppover, med barneansikter og kvinneansikter i mellom. Dette er art nouveau, eller jugendstil, som vi kjenner så godt fra Ålesund.

Løfter man blikket og ser opp mot taket, ser man en flott hvelving med en rosett i midten. Når man ser kuppelen på utsiden, ser man at den har form som en moské. Kuppelen er i maurisk stil og til minne om den mauriske tiden i Altea. Nederst til høyre i kollasjen ser man et flott vindu med en åttebladsrose. Dette vinduet i gotisk stil befinner seg over kirkedøren.

Til venstre ser man gresk-romerske søyler. Tempeltaket brytes og det er en buegang med to små barneengler og et gyllent beger. (Beklager plassering ved fotografering av dette sidealteret.) Denne stilen er mer renessanse, som betyr en gjenfødelse av det greske.

Sidealteret til høyre er også i gresk-romersk stil, formet som et gresk tempel og til minne om den gresk-romerske tiden i Altea.

I nedre del av dette sidealteret står El Niño Jesus de Praga. En spesiell historie fra borgerkrigen i Spania (1936-1939) må fortelles her. Da borgerkrigen brøt ut i Spania startet kampene mellom nasjonalistene og republikanerne. Den 22.juni 1936 ble alle ornamentene og religiøse figurer i de to landsbykirkene og kapellene ødelagt eller brent. Det eneste som ble reddet ut av flammene var El Niño Jesus de Praga. Skiltet med inskripsjonen INRI og kronen, halvdelen av ansiktet og deler av håndleddet ble reddet av folk i landsbyen, og oppbevart i all hemmelighet til borgerkrigen var over.

Så kommer vi til kapellet som er i jugendstil og neoklassisk stil. Her står de aller helligste relikviene; den døde Jesus i sarkofag, den korsfestede Jesus (El Cristo Sagrario), den sørgende Maria i sort og den døde jomfru Maria i hvitt. Den døde Jesus ligger i en gullbelagt sarkofag og ble kjøpt inn ved hjelp av en innsamlingsaksjon i Altea på 1980-tallet. Denne sarkofagen kostet den gangen ca 2,5 mill norske kroner og bæres ut av kirken kun en gang i året; på Langfredag. Dette er den aller helligste dagen i den katolske kirke.

I kirkens ser man helgener i hver buegang. Det er helgener for helse, musikk, fiskerne, grisene osv. Hver av helgene har en egen dag i året, der de feires i landsbyen (fiesta). Santa Cecilia med harpen er skytshelgen for musikere, sangere og diktere; for instrumentmakere og orgelbyggere.

Før vi går ut på kirkeplassen igjen, kan du se 360° foto fra kirken.

Så går vi rett over kirkeplassen til den tredje bastionen. Her hadde man skyts og kanoner for å beskytte landsbyen mot maurerne. Fra utsiktsplassen ser man noen av barankene (terrassene) som araberne var så flink til å bygge over hele Spania. Disse barankene bygde de for å forhindre at jordsmonnet rant bort når det regnet.

Ved siden av den tredje bastionen, lengst inne i kroken på bildet under, ligger den eldste gjenværende bygningen i Altea. Bygningen skiller seg ut blant alle de hvite husene.

"El torreón de Altea" var et "pulverin", et kruttlager. Hvor gammel bygningen er, vet man ikke helt. Nåværende eier mener den er fra 700-800 tallet, da maurerne kom til Spania. Da middelalderborgen ble bygd i 1611, fant de ut at det ikke var så trygt å ha kruttet oppbevart her. Kruttlageret ble da omgjort til hovedutkikkstårn for vaktene og fengsel for fangene. Muren på kruttlageret var skikkelig tykk og med en solid hoveddør.

Denne bygningen ble stående til forfall da middelalderborgen ble revet på midten av 1800-tallet. Det fortelles at den ble brukt til bakeri på begynnelsen av 1900-tallet, men ble senere forlatt. Huset ble stående falleferdig inntil en tysk omreisende kaptein kjøpte det på 1970-tallet.

Ved siden av det gamle kruttlageret finnes vannkilden som er bygd på restene av de gamle romerske akvaduktene. Disse akvaduktene er datert til tredje århundre e.Kr. og var ingeniørkunst på høyt nivå. Denne vannkilden har frisk fjellvann, men anbefales ikke å drikke for oss turister. Bakteriefloraen er en helt annen i våre mager enn hos de fastboende.

Vi går over kirkeplassen igjen, videre til Carrer Santa Barbara og ned trappene til vi finner et av Alteas flotteste hus; Casa Cervantes. Det store hvite murhuset, har stor hoveddør, flotte utskjæringer rundt vinduene og dekorasjon opp mot mønet. På fasaden er det en rosett og rett nedenfor rosetten finnes en avstøpning av siluetten til Miguel Cervantes, som er en av Spanias mest kjente forfattere.

Cervantes skrev blant annet den nest mest leste boken i verden (etter bibelen); Don Quijote. Huset blir kalt Casa Cervantes fordi eieren, dikteren og humanisten Francisc Martinez i Martinez (1866-1946) var en stor tilhenger av Cervantes. Han var den første som oversatte Don Quijote til valensiansk. Martinez hadde et bibliotek med 425 utgaver av Don Quijote, 200 utgaver av andre verk av Cervantes og 600 utgaver av verk som var skrevet om Cervantes og hans arbeid. I 1952 ble biblioteket solgt av arvingene solgt til provinsen Valencia.

Fortsetter man rett ned gaten, kommer man til den fjerde bastionen i Altea. Denne plassen er oppkalt etter dikteren Martinez som eide Casa Cervantes. Her var det også skyts og kanoner for å beskytte byen mot maurerne. Med god utsikt over Middelhavet var, og er, dette et fantastisk utsiktspunkt. Klikk her og vri bildet 360 grader.

Historien forteller at det sto en vakt på post og speidet utover Middelhavet på 1700-tallet. Da kom det seilende forbi noen krigsskip og det viste seg at det var Habsburgerne.

Alteas byvåpen har to ørner rygg mot rygg. Det sies at dette er en arv fra Habsburgerne og historien er lang. Man må tilbake til den spanske arvetronestriden mellom bourbonnerne og det habsburgske dynastiet på 1700-tallet. Da den siste habsburgske kongen i Spania døde i 1700 utløste det en langvarige strid om maktbalansen i Europa, der kampen sto mellom bourbonnerne og habsburgerne. Karl III inntok Lisboa og Gibraltar i 1704. Flåten fortsatte oppover kysten og ankret opp i Altea.

Historien forteller at habsburgerne søkte ly i Rio Algar i august 1705, med en flåte på 160 skip og 20.000 mann, før de seilte videre og inntok Denia og Valencia. Dette området lå dermed under habsburgerne frem til 1707, da Filip V gjenerobret disse områdene. Altea fikk den dobbelthodede habsburgske ørn som sitt byvåpen, som takk for hjelpen da de søkte ly her.

Alle lykter i Altea, både på vegger og stolper har byvåpenet i sin midte.
(Bilde av byvåpenet er lånt fra Wikipedia.)

Vi nærmer oss slutten av den historiske byvandringen og er kommet til Portal Nou. Dette er fiskernes portal og den ble bygget senere enn Portal Vell som regnes som hovedporten. Portal Nou ble bygget for å skaffe fiskerne lettere adkomst til landsbyen. Denne portalen er ikke vedlikeholdt som hovedporten. Dette er "baksiden" av byen og kommunen har ikke vært sitt ansvar bevisst. Åge har vært hos kommunen og klaget, for han mener dette er kulturhistorie og kommunen burde ta ansvar for restaureringen.

Underveis på byvandringen har Åge også fortalt om befolkningen i Altea. Rike og fattige, handelsmenn og fiskere.

Husene ble bygd på en spesiell måte; var man rik hadde man en stor flott hoveddør, der man kunne ri inn med hest. Hesten ble plassert i foajeen og så var det en ny hoveddør inn til hovedstuen. Var man fattig, hadde man kun råd til en liten hoveddør og eselet ble plassert i kjelleren. Huset hadde da åpen løsning oppover, slik at varmen fra husdyrene kunne utnyttes.

De fleste av husene har også gitter foran vinduene. Dette var for å beskytte mot maurerne og i dag kan man jo på denne måten beskyttes mot andre inntrengere. I Carrer Fondo bodde det mange fiskere og som vi ser; her var det lite rikdom. Gaten ender opp ved Casa Vital.

Under finner du et lite knippe dører i gamlebyen. Som vi ser har Casa Vital en stor hoveddør, så det er tydelig at det var rikfolk som bygde dette huset. Hoveddøren er 4-delt og der restaurantkjøkkenet i dag ligger, lå en gang hestestallen. På bildet peker Åge mot bodegaen, som en gang var eselstall og senere spiskammerset til denne rikmannsfamilien.

Vi får omvisning inne på Casa Vital, som er bygd på restene av den gamle middelaldermuren som gikk rundt landsbyen. Som nevnt ble hestene plassert der restaurantkjøkkenet i dag ligger. Opp trappen og en ny dør til hovedstuen, det er her restauranten ligger i dag. På veggene er det skiftende utstilling av kunst.

I kjelleren ser man den gamle ringmuren som gikk rundt middelalderbyen. Den er en og en halv meter tykk på begge sider. Man bygde de nye husene på restene av den doble middelaldermuren og fikk en naturlig kjeller. Dette er nå blitt vinkjelleren til Casa Vital og her er det jevn temperatur for vin hele året.

Da Åge kjøpte huset i 2000 var huset forfallent og fullt av skrot, men under oppussing dukket det også en del skatter. Disse skattene er blitt tatt vare på og deles nå med restaurantens gjester. Trefiguren er Quan Yin, som er gudinne for tilgivelse og barmhjertighet. Hun velsigner hver gjest som kommer inn på Casa Vital. Teppet ble funnet skittent og illeluktende, modent for søppeldyngen. Heldigvis fant Åge ut at han skulle ta vare på teppet og etter vasking fant han en lapp på baksinen som kunne fortelle at dette var et ekte persisk teppe. Teppet forteller om Keiseren Mogul Akbar som er ute på jakt med sitt jaktselskap.

De fant også en freske i bodegaen, full av støv og sement. Etter rengjøring kom de flotte håndlagede flisene til syne. Nederst står det "Nuestra Señora del Remedio, venedada en la Villa de Utiel". Altså en helgen for helse og helsepreparat, fra en landsby som heter Utiel, nord i Valenciaregionen.

Historien forteller at denne fresken ble støpt inn i veggen i 2.etg. under borgerkrigen i Spania i 1936. Da ville anarkistene ødelegge alle religiøse motiver i byen. Det fortelles også at denne fresken opprinnelig sto i Calle Remedio, der den var gjenstand for kulttilbedning for alle jentene som dro til Utiel for å være med på drueinnhøstningen. Bloggdama ber om velsignelse for Vino Casa Vital, som jeg ser på som et helsepreparat!

Mange gamle ting, som ble funnet i huset under restaurering, er tatt vare på og deles med gjester.

Gulvet i restauranten har originale fliser på gulvet. Huset er fra 1840 så disse flisene er verdifulle!

Etter byvandringen er det duket for mat og underholdning på terrassen til Casa Vital. Men først skåler Åge med gjestene og ber oss nyte kvelden med disse ordene:

Arriba, abajo, al centro y pa dentro... (opp, ned, til midten og innenfor) SALUD - SKÅL!

På terrassen var det dekke 2 langbord for byvandrerne. Deilig tapas og Vino Casa Vital inngikk i prisen på byvandringen. Salat, brød. aioli, ost, skinke, omelett (tortilla española), blekksprut (calamares a la romana) og kjøttboller (albóndigas). Deretter dessert og kaffe. Jeg skeiet ut og nøt en deilig Tiramisu til dessert.

Underholdning fikk vi også. Musikanter var det flere av, en spontan danseoppvisning fikk vi også.
Smykkedesigneren Shakira har butikk i Casa Vital og viste seg også å være en utmerket flamencodanser. Sammen med Åge ga hun en flott oppvisning, med en interessert liten sønn som tilskuer. Spanske barn er født med rytmer i kroppen, så den lille gutten ville gjerne danse han også!

Prisen for byvandringen er €32,40 pr person (mai 2013) og inkluderer 3 retters meny, tapas eller paella, 1/2 flaske vin, dessert, kaffe og underholdning. Verdt hver eneste Euro og Cent!

Som tidligere nevnt i dette innlegget; Altea har vært en by for kunstnere gjennom mange tiår. Dette fikk vi oppleve på nært hold den dagen vi var på byvandring. På Plaza Glorieta del Maño (terrassen til Casa Vital) holdt en italiensk kunstner på med et maleri. Hun hadde besøkt byen tidligere og bestemte seg for å reise tilbake for å male den vakre utsikten. Det var spennende for oss byvandrere å følge prosessen fra blankt lerret til ferdig maleri.

Jeg har brukt lang tid på denne bloggposten. Perfeksjonisten Randi har slått til for fullt under denne prosessen. Jeg kunne nok aldri vært reiseskribent av yrke, inntektene ville blitt sjeldne og små!

Min interesse for historie ble først vekket i godt voksen alder og den kom med mine reiser til historiske steder. For å yte rettferdighet til Åge og hans byvandring har jeg brukt hans bok som kilde for mesteparten av tekstene til mine bilder. Boken fra Åges hånd er virkelig noe for den som vil vite mer om Alteas og Spanias historie. Takk Åge, du er en god formidler! Jeg er langt fra ferdig med Altea og reiser gjerne tilbake.

Som jeg har skrevet om tidligere; små pittoreske byer i Spania tar jeg til hjertet mitt. Heldigvis har et stort hjerte. Nå har Altea funnet en plass i mitt hjerte også!

Byvandring tidlig i april 2014:

Jeg tar også med en liten videosnutt fra en historisk byvandring i 2009:

Du kan lese mer om Restaurante Casa Vital i et tidligere innlegg og på restaurantens egen nettside.

Flere bilder fra Altea (og litt historie) finner du i dette innlegget.

Kanskje du har vært i Altea, besøkt Casa Vital og vært med på historisk byvandring? Fortell!

Randis tanker om reiser og hverdagen

26. oktober 2013

Aparthotel Vidalbir

9. juni 2013

Historisk byvandring i Altea

4. mai 2013

Fargerik dag