er en sjarmerende by på Costa Blanca. Altea ligger 62 kilometer nord
for Alicante. Det er lett å forstå hvorfor dette ble favorittbyen til
mange artister, musikere og skribenter på 60-tallet. Og fortsatt går
kunst og kultur hånd i hånd i denne byen. Byen blir også kalt "
Gamlebyen ligger i åsen over havet og på toppen ligger kirken som er et landemerke i området. Bildet under er lånt fra www.laperlablanca.com
Altea har en lang historie. Arkeologiske funn i Altea la Vella og Cap Negret stammer fra den iberiske befolkingen helt tilbake til 5. og 1.århundre før Kristus. Så kom fønikerne, grekerne og kartargenerne, deretter kom byen under romersk påvirkning. I 711 startet den arabiske erobringen av Spania. Dette hadde stor innflytelse på både handel, kultur, språk og religion i området. Navnet Altea kommer fra det greske Altahia, som betyr “jeg helbreder”. I den siste del av den muslimske periode, lå Altea under taifa´en i Denia. Byen ble erobret i 1244 av Jaime av Aragonia og befolket av kristne. Altea fikk tildelt bystatus i 1279. På 1500-tallet ble Altea nesten avfolket på grunn av alle piratene som plyndret byen. I 1607 ble det anlagt en beskyttet by med dobbel mur og fort. Muren ble revet på midten av 1800-tallet. (Kilde spaniasidene.com)
Den hvite gamlebyen i Altea er magisk å vandre rundt i. Her er maurisk arkitektur blandet med tradisjonell Middelhavsarkitektur. Det er som å rusle rundt i en labyrint, hvor vi inn i mellom husene har kirken Virgen De Consuelo som holdepunkt. Kirken ligger på toppen av gamlebyen, med sitt vakre kuppeltak. Jeg besøkte Altea i begynnelsen av april og kirkeplassen var målet.
Jeg hadde ikke vært mange minuttene i gamlebyen før jeg var helt betatt. Dagliglivet i de trange gatene går uanfektet sin gang, mens turister passerer.
Vi besøkte Altea tidlig på dag og fikk rusle rundt i folketomme gater. Ideelt for fotografering!
Vi gikk opp trapper...
og vi gikk bortover
for så å gå litt nedover igjen
Det er det som er så spennende med en vandring i Alteas gamleby; vi vet aldri hva som venter rundt nest hjørne eller sving. F.eks. grønne lunger inn i mellom husene.
Jeg funderer på om El-tilsynet i Norge ville godkjent dette ledningsnettet...
Stille gater - pittoreske smug. Å gå her er balsam for sjelen min.
Nye og gamle hus om hverandre. Heldigvis er de nye husene godt tilpasset den eldre bebyggelsen.
Her er ingen larm fra støyende trafikk. Bare lyden av mennesker som koser seg. Noen av de lokale løser verdensproblemer. I skyggen fra et tre.
Inn- og utkjøring til husene må nok planlegges i dette området!
Tror jeg hadde solgt bilen og kjøpt scooter om jeg bodde her!
Bloggdama er helt betatt av omgivelsene og må få med seg mange detaljer. Vakkert smijernsarbeid må festes til minnebrikken.
Dette er ikke stedet for høye hæler eller glatte sko! Jeg anbefaler gode sko når man skal vandre rundt i gamlebyen. Det er rullesteiner overalt i gater og trapper.
Kjenner pulsen slår ekstra når jeg skal skrive tekst til disse bildene.
Første delmål er nådd, vi er på "mellomtoppen" og ankommer Restaurante Casa Vital.
På Casa Vital spiser vi en god lunsj, snakket med eieren, får omvisning og beundrer utsikten fra terrassen. I bakgrunnen ligger Altea Hills med flotte eiendommer til venstre og Calpeklippen (Penyal d’Ifach) til høyre. "Måken Jonathan" hilser på oss før vi skal gå videre.
Vi fortsetter vår vandring i trange smug.
Smijernsarbeider finnes over alt i gamlebyen. Se på disse vindusskyddene, balkongene og lyktene!
Vi passerer byporten
Så "klatrer" vi videre oppover i gamlebyen og ser kirketårnet nærme seg.
Detaljer på en vegg.
Akkurat nå er jeg mer opptatt av husene i Santa Barbara enn utsikten mot havet.
Santa Barbara er gaten som fører oss opp til kirkeplassen.
Gaten opp mot kirkeplassen er det flere restauranter.
Kun 3 trinn gjenstår og min "topptur" i april er fullført!
Endelig på Plaza de Iglesia, en plass jeg har drømt om å besøke i lengre tid!
Kirken "Iglesia Nuestra Sra. del Consuel" er et kjent landemerke med sine blå og hvite kupler. Kirken er opprinnelig fra 1600-tallet, men har gjennom kriger og herjinger blitt ødelagt. Arbeidet med å bygge opp igjen kirken startet på slutten av 1800-tallet og ble avsluttet i 1996.
De to blå kuplene er Alteas fremste symbol. Med referanse til kirkens kupler har Altea gjennom årenes løp fått kallenavnet ”La Cúpula del Mediterráneo” – Middelhavets Kuppel. Vakkert!
Selv om vi gikk i labyrint og jeg fikk sett mye av gamlebyen i Altea, fikk jeg ikke med meg alt. Denne gaten står på listen neste gang jeg kommer til byen. Altea har fått en spesiell plass i mitt hjerte og jeg må tilbake dit!
Like ved kirkeplassen ligger et flott utsiktspunkt. Vi ser mot Albir, Sierra Helada og Benidorm. Lengst til høyre, øverst i bildet, ligger Benidorm. Lengst til venstre ligger Faro del Albir (fyret). Vi skal ta bussen hjem og den går fra parallellgaten til strandpromenaden.
Også denne veien gikk vi gjennom sjarmerende boligstrøk.
Nå er vi snart nede på "havnivå" og jeg lurer på hvordan de ordner inn- og utkjørsel i denne gata?
Gamlebyen ligger i åsen over havet og på toppen ligger kirken som er et landemerke i området. Bildet under er lånt fra www.laperlablanca.com
Altea har en lang historie. Arkeologiske funn i Altea la Vella og Cap Negret stammer fra den iberiske befolkingen helt tilbake til 5. og 1.århundre før Kristus. Så kom fønikerne, grekerne og kartargenerne, deretter kom byen under romersk påvirkning. I 711 startet den arabiske erobringen av Spania. Dette hadde stor innflytelse på både handel, kultur, språk og religion i området. Navnet Altea kommer fra det greske Altahia, som betyr “jeg helbreder”. I den siste del av den muslimske periode, lå Altea under taifa´en i Denia. Byen ble erobret i 1244 av Jaime av Aragonia og befolket av kristne. Altea fikk tildelt bystatus i 1279. På 1500-tallet ble Altea nesten avfolket på grunn av alle piratene som plyndret byen. I 1607 ble det anlagt en beskyttet by med dobbel mur og fort. Muren ble revet på midten av 1800-tallet. (Kilde spaniasidene.com)
Den hvite gamlebyen i Altea er magisk å vandre rundt i. Her er maurisk arkitektur blandet med tradisjonell Middelhavsarkitektur. Det er som å rusle rundt i en labyrint, hvor vi inn i mellom husene har kirken Virgen De Consuelo som holdepunkt. Kirken ligger på toppen av gamlebyen, med sitt vakre kuppeltak. Jeg besøkte Altea i begynnelsen av april og kirkeplassen var målet.
Jeg hadde ikke vært mange minuttene i gamlebyen før jeg var helt betatt. Dagliglivet i de trange gatene går uanfektet sin gang, mens turister passerer.
Vi besøkte Altea tidlig på dag og fikk rusle rundt i folketomme gater. Ideelt for fotografering!
Vi gikk opp trapper...
og vi gikk bortover
for så å gå litt nedover igjen
Det er det som er så spennende med en vandring i Alteas gamleby; vi vet aldri hva som venter rundt nest hjørne eller sving. F.eks. grønne lunger inn i mellom husene.
Vandringen i gamlebyen tok sin tid. Blikket festet seg ved stadig nye motiv.
Husvegger med flotte detaljer
Jeg funderer på om El-tilsynet i Norge ville godkjent dette ledningsnettet...
Stille gater - pittoreske smug. Å gå her er balsam for sjelen min.
Nye og gamle hus om hverandre. Heldigvis er de nye husene godt tilpasset den eldre bebyggelsen.
Her er ingen larm fra støyende trafikk. Bare lyden av mennesker som koser seg. Noen av de lokale løser verdensproblemer. I skyggen fra et tre.
Vi fortsetter oppover. Søstra, som er kjent, leder an i de bratte rullesteinsgatene og jeg fotograferer.
Inn- og utkjøring til husene må nok planlegges i dette området!
Tror jeg hadde solgt bilen og kjøpt scooter om jeg bodde her!
Bloggdama er helt betatt av omgivelsene og må få med seg mange detaljer. Vakkert smijernsarbeid må festes til minnebrikken.
Dette er ikke stedet for høye hæler eller glatte sko! Jeg anbefaler gode sko når man skal vandre rundt i gamlebyen. Det er rullesteiner overalt i gater og trapper.
Da jeg publiserte dette innlegget om Altea i den gamle bloggen min, stilte jeg et spørsmål til mine lesere: "Jeg tenkte mye på skuespiller Sverre Holm da jeg gikk her. Tro hvor han bodde i gamlebyen?"
En anonym leser la inn en kommentar og fortalte at Sverre Holm bodde i huset som er avbildet under her. Helt utrolig! Nettopp ved dette huset i Carrer de Angel ("Englegaten") har jeg stoppet utallige ganger og kjent på energien. Uten å vite at det var her Sverre Holm bodde. Så nå tenker jeg på ham hver gang jeg går forbi.
Boken hans, "Absolutt Spania" , brukes forresten som oppslagsverk hjemme hos meg og kan anbefales.
Kjenner pulsen slår ekstra når jeg skal skrive tekst til disse bildene.
Første delmål er nådd, vi er på "mellomtoppen" og ankommer Restaurante Casa Vital.
På Casa Vital spiser vi en god lunsj, snakket med eieren, får omvisning og beundrer utsikten fra terrassen. I bakgrunnen ligger Altea Hills med flotte eiendommer til venstre og Calpeklippen (Penyal d’Ifach) til høyre. "Måken Jonathan" hilser på oss før vi skal gå videre.
Vi fortsetter vår vandring i trange smug.
Smijernsarbeider finnes over alt i gamlebyen. Se på disse vindusskyddene, balkongene og lyktene!
Vi passerer byporten
Så "klatrer" vi videre oppover i gamlebyen og ser kirketårnet nærme seg.
Detaljer på en vegg.
Utsiktsplassen Altea Mirador passeres uten nevneverdig fotografering
Akkurat nå er jeg mer opptatt av husene i Santa Barbara enn utsikten mot havet.
Santa Barbara er gaten som fører oss opp til kirkeplassen.
Gaten opp mot kirkeplassen er det flere restauranter.
Kun 3 trinn gjenstår og min "topptur" i april er fullført!
Endelig på Plaza de Iglesia, en plass jeg har drømt om å besøke i lengre tid!
Kirken "Iglesia Nuestra Sra. del Consuel" er et kjent landemerke med sine blå og hvite kupler. Kirken er opprinnelig fra 1600-tallet, men har gjennom kriger og herjinger blitt ødelagt. Arbeidet med å bygge opp igjen kirken startet på slutten av 1800-tallet og ble avsluttet i 1996.
De to blå kuplene er Alteas fremste symbol. Med referanse til kirkens kupler har Altea gjennom årenes løp fått kallenavnet ”La Cúpula del Mediterráneo” – Middelhavets Kuppel. Vakkert!
Dessverre
var kirken stengt da vi var der, så jeg må nok tilbake dit en gang
senere. Vi ruslet rundt på den koselige kirkeplassen, som har et godt
utvalg av restauranter og barer. Merkelig nok var det god plass selv om
det var nydelig vær.
Selv om vi gikk i labyrint og jeg fikk sett mye av gamlebyen i Altea, fikk jeg ikke med meg alt. Denne gaten står på listen neste gang jeg kommer til byen. Altea har fått en spesiell plass i mitt hjerte og jeg må tilbake dit!
Like ved kirkeplassen ligger et flott utsiktspunkt. Vi ser mot Albir, Sierra Helada og Benidorm. Lengst til høyre, øverst i bildet, ligger Benidorm. Lengst til venstre ligger Faro del Albir (fyret). Vi skal ta bussen hjem og den går fra parallellgaten til strandpromenaden.
Benidorm Skyline ruver godt i horisonten
Vi
starter nedstigningen mot bussholdeplassen. Hadde tenkt å telle antall
trinn, men kom ut av tallet når jeg stoppet for å fotografere. Trappene
var omkranset av spanske margeritter og kaktuser.
Også denne veien gikk vi gjennom sjarmerende boligstrøk.
Min favoritt bougainvillean finnes også i Altea.
Nå er vi snart nede på "havnivå" og jeg lurer på hvordan de ordner inn- og utkjørsel i denne gata?
Det må i alle fall planlegges!
Gamlebyen
i Altea var en vidunderlig opplevelse for ei som liker det genuine
spanske. Og jeg vet at jeg MÅ tilbake til denne vakre bydelen.
Håper du likte vandringen i Pueblo Antico Altea. Fortell gjerne om du har vært der!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig om du vil legge igjen en kommentar.
Om du velger "Anonym" som identitet; gi gjerne et lite hint om hvem du er.
Takk for besøket og velkommen tilbake!