30. juli 2015

Jeg har et teppe i tusen farger

For et par dager siden leste ferdig en nydelig bok"Jeg har et teppe i tusen farger" av Anne B. Ragde.

Det var med både smil og tårer jeg leste meg gjennom denne boken. Og jeg nikket ofte gjenkjennende til det hun hun skriver om fra 50-, 60- og 70-tallet. Dette er en gripende roman om levd liv, samtidig som det er en kjærlighetserklæring til en mamma som var langt fra A4. Moren var alenemor med dårlig økonomi. Anne B. Ragde skriver åpent og ærlig. Handlingen veksler elegant fra nåtid i månedene da mamma Birte lå syk og skulle dø, til fortid hvor vi får innblikk i hvilket liv hun har levd.


Forlagets omtale av boken:

Anne B. Ragde har skrevet frem et motsetningsfylt portrett av en sterk og kompromissløs alenemor med jobb som maskinkjører på en plastposefabrikk, en kvinne med en stor, men ubenyttet intellektuell kapasitet og en usvikelig tro på høyresiden i norsk politikk, kombinert med en usedvanlig evne til å trylle frem overdådige måltider fra et tomt spiskammer. Denne kvinnen er Annes danske mor, Birte, som døde på senvinteren i 2012. Med humor og kjærlighet skildrer Ragde gode og onde dager fra oppveksten i Trondheim før og etter foreldrenes skilsmisse, og fra årene da Anne selv flyttet hjemmefra og stiftet familie. Den siste tiden Birte levde, var preget av unødige lidelser på et underbemannet sykehjem. Det var rystende å se sin egen mor dø som en fremmedgjort og uverdig pasient. 

Jeg har et teppe i tusen farger er en gripende roman om livsmot og trass, om savnet av nærhet, om takknemlighet og ukjent lengsel – og om hvordan man unngår at kalkunen blir tørr. 


Utdrag fra "Jeg har et teppe i tusen farger": 
VAR JEG GLAD I MAMMA? kan jeg spørre meg selv, om og om igjen.
Når jeg gledet meg til å se henne, var det fordi jeg hadde planlagt å gjøre noe for henne, noe hun ville sette pris på, noe som ville gjøre henne glad. Jeg levde med dette eviglange håpet om å tilfredsstille henne, gjøre dagen hennes god, gi henne et godt minne å leve videre på. Først og fremst da hun ble eldre, var det slik.
Da hun var yngre, var det fart og liv rundt henne, det gjaldt å henge med, og hun forlangte lite, hun levde sitt eget liv, på egne premisser. Men da hun sluttet å gjøre det, sånn omtrent fra fylte sekstiseks, ble det en annen dans.
Fra da av snakket mamma om døden, hun var blitt pensjonist og hadde flyttet inn i trygdeleilighet. Alt i skap og skuffer lå sirlig stablet og oversiktlig plassert til enhver tid, og alt unødvendig ble kastet.
- Så det blir enklere for deg og Elin å finne frem i tingene mine når jeg dør.
Det skulle gå femten år før Elin og jeg måtte forholde oss til disse skapene og skuffene.
I femten år var mamma parat.

Tittelen "Jeg har et teppe i tusen farger" kommer fra mamma Birtes triks for å hvile i en slags våken tilstand, med øynene igjen. 
- Jeg ser for meg et teppe i alle slags farger, i tusen farger, de gnistrer og lyser, og teppet er mykt og lett, og jeg trekker det over meg, helt over hodet, over hele meg, så jeg forsvinner under det. Alle fargene har bilder i seg, inni seg, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men så velger jeg det bildet og den fargen jeg vil inn i, og det er ting jeg har opplevd, gode ting, ingen av de fæle. Og så opplever jeg det akkurat slik det var, med alt av lukter og lyder. Jeg er der. Det er bedre enn kino, det er bedre enn det jeg opplevde da jeg fremdeles greide å lese bøker, det er nesten bedre enn hvordan det var i virkeligheten...

Jeg har i alle år vært en dagdrømmer (født i Fiskene). Mange ganger har jeg lukket øynene for å hvile og for å drømme meg vekk.  Når jeg heretter hviler øynene, kommer jeg til å tenke på et teppe i tusen farger.

Jeg liker den enkle og kjappe måten Anne B Ragde skrive på. Bøkene hennes er fengende og det er kun slitne øyne som tvinger meg til å ta pause i lesingen.  Ny bok på leselisten min er "Nattønsket". Boken ble reservert på biblioteket for 2 dager siden og fikk nettopp SMS om at den kan hentes innen 13.august. Jeg tar på meg regnklær og henter den . Det er lesevær på Vestnes!


Oppdatering 080815:
"Nattønsket" er ferdiglest, men boken ga meg ikke den helt store leseopplevelsen.  Jeg stiller meg selv spørsmål om jeg blitt for gammel til å lese en bok preget av frisk erotikk? Til tider meget frisk erotikk! Bokens hovedperson er 39 år og jeg klarer ikke helt å sette meg inn i hennes levesett.
Heldigvis inneholder boken velkjent Ragdehumor og sårbarhet. Bokens skikkelser er både egenartede og gjenkjennelige, derfor ble den ikke returnert biblioteket før hele boken var lest.

Forlaget Oktober omtaler boken på denne måten:
"Ingunn har stor appetitt på menn og sørger alltid for å være den som gjør det slutt. Som musikkjournalist i Adresseavisen møter hun mange, og på nettsjekking kan hun treffe andre typer menn og være sikker på at det ikke blir for stor nærhet. Hun priser seg lykkelig for at hun ikke har det som kollegaene sine – den naive vikaren Tonje som er like himmelfallen hver gang hun blir dumpet, og Anja som har levd i skyggen av den selvopptatte forfattermannen sin i atten år og som sier at sex sikkert ikke er så viktig som folk skal ha det til. I et svakt øyeblikk bestemmer Ingunn seg for å begynne å trene. På den første turen med de nye gåstavene møter hun en mann som ikke så lett lar seg glemme. Nattønsket er en sanserik kjærlighetsroman om å møte det ukjente, og om å våge å velge."


Oppdatering 170815:
 Det har vært deilig temperatur på mine kanter den siste uken og deler av dagene har jeg tilbragt på balkongen med "Arsenikktårnet". Før jeg satte meg inn i hva boken handlet om trodde jeg dette var krim, men det viste seg å være noe helt annet. Dette er en slektsroman som tar for seg tre generasjoners kvinneliv, skildret gjennom forholdet mellom mormor, mor og datter. Romanen er til dels munter, til dels sørgelig og til dels burlesk. Handlingen er stort lagt til Danmark, hvor Anne B. Ragdes mor ble født og hennes mormor døde. Romanen handler mest om mormor.



Tiden Norsk Forlag omtalte boken slik:
Arsenikktårnet er en fascinerende og storslått roman om rå livsforhold, om teaterdrømmer og ukuelig overlevelsesvilje, og om en ulykkelig kjærlighetshistorie som preger mange flere enn de to involverte. Da Thereses eksotiske mormor dør, avdekkes en dramatisk familiehistorie. Romanen forteller om tre generasjoner kvinner; Therese, hennes mor Ruby og mormoren Malie. De preges alle av hendelser i Malies liv, knyttet til teatermiljøet i København på begynnelsen av forrige århundre. Arsenikktårnet er en slektskrønike som forteller historien om hvordan disse kvinnene og menneskene rundt dem, blir en konsekvens av den tiden de lever i. Historien er mystisk, nifs og tiltalende på samme tid.

Mer om Anne Birkefeldt Ragde og hennes bøker finner du her.


3 kommentarer:

  1. Jeg likte også denne boka. Ragde skriver lett og godt.:) Ha en fin kveld Randi!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå har jeg hentet "Nattønsket" på biblioteket, så jeg starter nok på den i løpet av kvelden. Ha en fin kveld du også Anita og fortsatt god ferie!

      Slett
  2. Da setter jeg denne opp som "bok jeg vil lese" :-)
    Besos Bente

    SvarSlett

Hyggelig om du vil legge igjen en kommentar.
Om du velger "Anonym" som identitet; gi gjerne et lite hint om hvem du er.
Takk for besøket og velkommen tilbake!